november 2015

DU ER VERDT MER NÅR DU ER LYKKELIG

Trøstebaby. Det var et ord som datt ned i hodet mitt akkurat nå. Alt baby-oppstyret som er så og si hele tiden, og alltid kommer til å være der tar knekken på meg noen ganger. Og akkurat nå føler jeg at jeg trenger en trøstebaby, at det er det jeg vil ha! En trøstebaby for å kunne føle meg bedre, og ikke ha det så vondt av det som skjedde den gangen. Spesielt nå, når han er overalt, med sin fantastiske sønn. Og da mener jeg overalt! 

Alt jeg vil er å skrike det ut til hele verden hvor ufattelig vondt det er, og hvor forbanna jeg er på han. Hvor utrolig manipulerende drittsekk han var. Jeg føler han tok fra meg alt. Ikke bare det lille frøet mitt, men verdigheten min. Måten han fikk meg til å føle meg så ufattelig liten på. Måten jeg følte at verden så på meg i etterkant. Fra sekundet jeg traff han fikk han meg til å bli den personen jeg overhodet ikke ville være, noe jeg også ytret meg om. Men man blir svak. Svak av ordene som sniker seg inn i ørene dine, som unngår veien opp til hjernen og heller klarer å finne de trange gatene ned til hjertet. Planen da var vel ikke at det skulle ende sånn det gjorde, men det gjorde det. Og det skjedde fort. Unnskyldninger, måten han fikk samvittigheten min til å sprenge på. 

Jeg kan ikke skrike det ut hvor mye jeg syntes han fortjener tidenes drittsekk-pris. Jeg kan ikke si hvem, hvor, hva, eller når. Alt jeg kan for å få det ut er å skrive det her, og det hjelper til en viss grad. Jeg bryr meg ikke så mye lenger om hans omdømme. Det får han ta på sin kappe, og det fortjener han. 
Det gjelder ikke bare den ene situasjonen heller. På grunn av han mistet jeg også min bestevenninne. Sviket var utrolig stort, fra hennes side. Han fikk meg til å hate han enda mer, det fikk meg til å se at alt han sa var bare ord han sikkert hadde fortalt en haug med jenter før meg.
Jeg sitter faktisk og skammer meg når jeg skriver dette innlegget her. Er jeg oppmerksomhetssyk når jeg poster det her? Er jeg utrolig barnslig og teit som ikke kommer meg videre i livet? For det er også en beskjed man har fått... Man sitter igjen med mange vonde tanker om hele situasjonen, men kanskje mest om seg selv. For er jeg virkelig så dum som ikke klarer å legge det bak meg? Er det rart at jeg fortsatt tenker på det hver dag? At jeg husker hvert eneste møte, hvert eneste ord, hver eneste tekstmelding. Burde jeg bare legge det i glemmeboksen?

NEI. Det kan jeg ikke. Jeg kan aldri legge det bak meg, men jeg må bare leve med det. Jeg har jo gått videre med livet. Det er ganske stor forskjell på mitt liv da og nå. Og jeg ville ikke bytta det tilbake heller. Men dette har hjulpet meg til å bli enda sterkere, enda mer kritisk, enda mer forsiktig. Man stoler ikke lenger på hvem som helst, og man snur seg en gang ekstra for å se seg over skulderen. Dette både til det positive og negative. Jeg mener med hånden på hjertet at ingen har rett til å uttale seg om noe slikt med mindre du har vært i det selv. Alle takler tragedier på forskjellige måter, alle sørger på det settet de selv er bygd opp til. Jeg syns at ingen er i posisjon til å dømme deg og bestemme når i livet du skal ha kommet deg videre. 

En annen grunn til at jeg poster dette er fordi at jeg vet det er mange der ute som meg. Mange som sitter igjen med samme tanker og vonde minner fra abort, spontanabort, svik, tap av vennskap osv. Det er lov å være lei seg, det er lov å være sint, og det så lenge du absolutt vil! Ingen bestemmer eller styrer over følelsene dine, og det skal du ikke glemme! Hvis noen ber deg skjerpe deg eller be deg til helvete om å komme deg videre, så burde du heller be de ta en titt på seg selv. Og kanskje dette er mennesker du faktisk ikke trenger i livet ditt? Dette var også noe jeg fant ut bare for et par uker siden. Når jeg fikk den setningen slengt i trynet innså jeg endelig at denne personen ikke har noe i livet mitt å gjøre. Denne personen skal ikke få noe glede av mine oppturer eller nedturer, hun skal ikke få styre min sorg eller mitt sinne. Da er det bare å be disse herlige menneskene om å ta seg en bolle, mens de sitter på sidelinjen og spyr av den lykken du oser av deg fordi du endelig klarte å legge fra deg de eller den som faktisk var med på å gjøre sorgen og tapet ditt enda verre. 
Stå opp for deg selv, og ikke la haterne styre hva du ytrer deg om. Om det så er at du blogger om det, eller skriker det ut på en bar en torsdag-kveld etter for mange tequila! 

Du er verdt mer når du er lykkelig.



#PAUSE

Nå har jeg vært ufattelig opptatt i det siste... På en måte. Jeg har venta lenge på å bli ordentlig frisk, men det sitter i meg enda. Jeg fikk beskjed om at jeg hadde en infeksjon i kroppen og skulle eta paracet. Har blitt mye bedre da, det skal sies. Klarte også å forslå ryggen ganske hardt på trening, så der har vi det også.

MEN, siden sist har jeg faktisk fått meg jobb! Hipp hurra for det! På BR-leker, Gulskogen. Starter neste mandag, så det blir nok en ufattelig stressende jul. Praksis fikk jeg også bestått med glans, selv om jeg var syk i hvert fall halve tiden. 
Jeg har også brukt tid på å male. Jepp, du leste riktig. M ble endelig med på planene mine om å stæshe opp i leiligheten slik at jeg også kan føle litt mer tilhørighet, ettersom jeg forsåvidt bor her jeg også. Bilder av resultater kommer når jeg får rota meg til å gjøre det ferdig.

Det skjedde også noe helt ubegripelig fredag som var, og jeg tror alle skjønner hva jeg snakker om. Vi lå på sofaen til langt på natt for å følge med, for å se om det tok slutt. Alle følelsene mine fra 22. juli kom tilbake. Det var så nært, det var så jævli. Lørdagen var vi i Oslo, og jeg følte meg veldig utrygg. Det å være i en så stor folkemengde, det å se mennesker sitte ute og drikke øl. Jeg var rett og slett livredd, og det er jeg enda. Jeg gleder meg ikke like mye til å dra til London nå, som jeg har gjort tidligere. Ikke minst at vi skal se en fotballkamp, med et lag med en hel haug franske spillere. Jeg tror dette bare er begynnelsen på 3. verdenskrig. Alt mennesker klarer å gjøre er å hate, og alt handler også om penger og makt. Det er mange spekulasjoner rundt det her, og jeg orker egentlig ikke tenke så mye på det, eller uttale meg mer. Uskyldige mennesker blir drept overalt, av både IS, og andre store makter fordi man bare skal ta igjen på hverandre. Det gjør meg rett og slett kvalm. Ingenting er verdt noe lengre.

Verden trenger å skjerpe seg og våkne opp. Vi vil ikke ha det sånn her, og jeg er ikke klar for å dø helt enda!



SAKLIG USAKLIGHET

Noe i meg fikk lyst til å gå ut i regnet, sette meg på første buss og hoppe av i Drammen. Jeg fikk lyst til å gå bort til fontena, klatre opp og ta meg til rette oppi båten. Jeg vil skrike ut hvor forbanna lei jeg er alle disse feigingene jeg er nødt til å leve med. Alle jeg må snakke med, diskutere med hver eneste dag. Hadde jeg gjort det hadde jeg vel fått meg en fin plass på cella, for selvom dette er et fritt land, blir man sett på som en regelrett gærning om man hadde gjort noe sånt. Alle mener noe, og mange tør å ytre seg - på sosiale medier. For ja, det er lett å slenge med kjeften når ingen kan komme å slappe deg i fjeset etter du har ytret deg. Men hvem er jeg til å snakke om ytringsfrihet når jeg selv blir så provosert, og kaller alle feiginger? Det sier vel bare at jeg også er en som ikke aksepterer at noen får si sin mening. Men nei, jeg vil si at jeg prøver å melde meg inn i en saklig debatt, noe jeg har prøvd å gjøre hele veien i de diskusjonene jeg har valgt å kaste meg med på. Mange har jeg bare droppet å kommentere på, rett og slett fordi jeg ikke orker. Jeg orker ikke piss fra mennesker som ikke engang har giddi å tatt fram en religionsbok, eller gidder å bli kjent med en muslim, eller hindu, eller en kristen for den slags skyld, men som klarer å legge så mye skyld på uskyldige mennesker. 

"De kommer hit for å ta alle pengene våre, jobbene våre, kjærestene våre." Hva faen veit vel du? Jeg veit kanskje like lite som deg, men hvem var det som oppdro deg til å være rasist? Hvem oppdro deg til å se ned på en tre år gammel jente som må kjempe for livet sitt, som egentlig burde fått lov å ha en ordentlig seng å sove i, med en trygg arm rundt seg som forteller at alt skal gå bra? Jeg er lei av å være saklig. Jeg er lei av å holde meg i skinnet i denne debatten og diskusjonen. FOR DERE ER NOEN FORBANNA FEIGINGER! Hva vet vel du om alle er muslimer? Hva vet vel du hva ISLAM egentlig står for? Har du noen gang tatt deg tid til å i det hele tatt lese litt fakta? Har du noen gang vært i et land hvor de faktisk praktiserer Islam slik det ble bygget opp til å være?

La oss snakke litt om kristendommen. Hadde alle disse flyktningene vært super-kristne, hadde du åpna kjeften din om religion da? Ja, ville mange kanskje sagt, men jeg vet at det ikke nødvendigvis er sant. I alle religioner har man de som er veldig ortodokse, de som drar strikken veldig langt. Som regel er det det vi ser og får høre om. Kvinneundertrykkelse, terror osv. MEN, vil du si at du lever i et samfunn hvor dette ikke finner sted uavhengig av religion? Tenk deg godt om nå. Lever ikke vi i et mannsdominerende samfunn? La meg ta deg tilbake til en av mine favorittlåter; "Hva er undertrykkende, slør eller miniskjørt?" Hvilken sannhet ser du i dette? Jeg ser i hvert fall at alt samfunnet vårt handler om er sommerkroppen, minst mulig klær, mest mulig pupper og sminke, tinder, you name it. Er ikke det undertrykkende og mannsdominert? Jeg kan vel også si at vi jenter er eksperter på å trykke hverandre ned også. Men, hva sier det om visse mennesker når de fleste blir kjente den dag i dag fordi de har en snapchatkonto hvor de legger ut bare nudes, og filmer av at de faktisk onanerer osv. Hvor hvem som helst kan se dette. Jeg burde ikke føle meg trua, men det gjør jeg. Vil jeg at kjæresten min skal sitte å se på dette? Overhodet ikke. Skammer jeg meg fordi det finnes så lite moral i dette samfunnet? Ja, det gjør jeg absolutt. Jeg ser mennesker som jobber livet av seg for å få seg en jobb, for å tjene nok til å bare ha et sted å bo. Barn som ikke engang kan gå i bursdag fordi mamma ikke har penger nok til en gave. Mennesker som ikke har bestemt sin sjebne i denne verden. Får de hjelp? Nei. Men vi kan øse ut med penger og sponsoravtaler til 13 år gamle jenter som viser seg nakne på internett, slik at gamle griser kan sitte å kose seg. Så ikke kom å fortell meg at muslimer behandler kvinnene sine så jævli repsektløst når det vi gjør med de er enda verre. Jeg vil heller at kjæresten min skal be meg ta på en høyhalset genser når vi går ut, slik at ingen skal se på puppene mine, enn at han hadde bedt meg ta på den korteste kjolen jeg har slik at alle kunne sett på meg og klådd som de ville. 

Jeg vet om flere som er nede på Lesvos. Som står å prøver å få liv i barn og voksne som de har plukket opp av vannet. Hvor redningsselskaper, de vi stoler mest på, bare svikter og trekker seg unna. De alle gir penger til. Wow, jeg vet ikke i hvilken stor grad jeg vil leve mer selv. For dette er kvalmt og forkastelig. 
Når det er sagt er ikke jeg heller for at vi skal slippe inn alt som er, for det er mye rart der ute. Men hey, det er jævli mye dritt innafor disse grensene også hvis du ikke har fått det med deg? Jeg har hørt om interne saker av sikre kilder, om saker som ikke når dagens lys. Bare fordi du er høyt oppe i systemet kan ingen komme å ta deg. Hva er det for et rettferdig samfunn? Jeg har mange venner som sitter høyt oppe i systemet, og de ville aldri falt meg inn å utnytte dette til min egen fordel. 

Men så er det ikke rettferdig å legge ned skoler for å få asylmottak heller. Eller ta penger fra barnehager og andre steder slik at vi skal ha råd til å ha flyktninger her. Men der kommer politikken inn? Hva skjer egentlig bak de veggene på stortinget? Sitter de og ruser seg alle sammen, og trekker lodd? For ja det er akkurat sånn det ser ut. Og igjen til alle dere feiginger der ute, ikke sluk alt du leser, ikke tru på alle bildene du ser. For seriøst, hva vet vel du? Og det er ikke slik at flyktningene rømmer fordi de ikke har penger, veldig mange har de flotte bilene i hjemlandet sitt, mange hadde det kanskje veldig bra. Og herregud er det så overraskende at de har en mobiltelefon eller to? DE RØMMER FORDI DET ER KRIG, DE BLIR FORFULGT, JAGD OG DREPT! Våkn opp litt her a....

En ting som er godt å se er alle forbildene våre, skuespillere, artister, tv-kjendiser. De står opp, de forteller sannheten og setter det på spissen. Hør etter. Ta deg tid og tenk deg om. Karpe Diem har alltid vært mine helter. Låtene deres passer til en hver situasjon jeg føler jeg har stått fast i gjennom livet. Nå har de endelig sluppet tre låter til, med sterke tekster og videoer. Her får du se og høre sannheten, bare ved å trykke på bildet. Kanskje du får åpnet øynene dine du også?

bilde hentet fra Karpe Diem på facebook//


Vi blir alle født like mye verdt. Det er bare en haug med idioter som klarer å forme oss til roboter. 



KJÆRE JULENISSEN...

Sjukemeldt. Hater det ordet. Men sånn er det nå alikevel innimellom, og typisk min flaks akkurat i slutten av praksisperioden min. Så hva skal man gjøre, annet enn å tygge paracet og ligge på soffan? Jo nemlig, det er jo snart jul. Jeg elsker jul mer enn mye annet, i motsetning til den andre parten i huset her. Det veit jeg av erfaring at det blir mye diskusjoner og kranglinger om, men jeg får vel som regel vilja mi uansett. Siden det er så mye fint å ønske seg til jul satte jeg meg ned for å drømme meg litt bort. Vi sier alltid at "næ, veit ikke hva jeg ønsker meg til jul i år jeg.... Men, så er vi like flinke til å klage over julegavene etterpå. Så jeg har bestemt meg for at jeg iallefall kan gi noen ønsker for å gjøre det enklere for alle sammen, og slik at jeg har noe spennende å gjøre.

Jeg har for det meste sjekket ut interiør-ting. Man blir passe gal av å bo i en ungkarsbolig, så det klør i fingrene etter å få stæshet litt opp her. Vel, jeg kan jo ikke si at jeg ikke alt har gjort det, men det er aldri nok! Siden mye her er svart og hvitt fra før, tenkte jeg at det å kjøre den stilen er ganske kult. På kremmerhuset fant jeg noen godsaker som jeg rett og slett ELSKET:


Kurv Geo, Gul, stor 159,-                           Krus retro, hvit 29,- x 4                         Putetrekk 29,- 







Sjakkbrikke, konge 129,-                              Sjakkbrikke, dronning 129,-                        Ananas, 199,-


Ah hvor kult er det ikke sier nå jeg. Så til dere som har planer om å skjemme meg bort til jul, så ønsker jeg meg dette! 



#DEG+MEG

Skal bare skryte litt av at jeg endelig fikk M på kroken og huka han godt fast. Endelig kan jeg rope ut til hele universet at han er min og bare min. Jeg trodde aldri tålmodigheten min ville holde, men noe i meg ville ikke helt gi opp håpet. Jeg hadde rett jeg. Og nå er jeg lykkeligere enn noensinne! Det har snart gått et år siden vi møttes, og hoy som tiden har flydd ifra oss. Men jeg må si det har vært et innholdsrikt år på godt og vondt. Nå skal jeg bare nyte, og glede meg til tiden fremover.