BLU

#TIMEFLIES

Wow, som tiden flyr. De siste månedene, eller for å snakke om hele dette skoleåret. Jeg kan ikke fatte hvor all tiden har blitt av, selv om det har rukket og skjedd ufattelig mye også. Når jeg kjenner på kroppen og psyken min, føler jeg en enorm utvikling. Samtidig er jeg sliten, og veit at jeg fortsatt må lytte til den mer enn noe annet. Det som skjer i mitt liv om dagen er for det aller meste jobb, for det har jeg klart og skaffe meg. Jobbet veldig mye, men de neste dagene går til eksamenslesing. For jeg har nemlig eksamen på mandag. Jeg leser og skriver for harde livet, og har til mandag å kunne hele pensum i BULL. Tjue minutter muntlig fremføring. WÆ! Ti minutter til å snakke om fagtekst som er ferdig innlevert, og ti minutter til spørsmål fra pensum. Vel, kan ikke se for meg at de ti siste minuttene kommer til å hjelpe meg stort. De ti første skal jeg naile, selv om jeg kun får ha med en lapp med 6 stikkord. 

Det er ufattelig mye pensum jeg skal igjennom, og huske forskjellige teoretikere, og teorier og det som er. Samtidig så vet jeg at jeg står. Såpass selvtillit og innsikt har jeg. Fag-teksten har jeg også fått ganske så bra tilbakemeldinger på, så jeg kan ikke se noe problemer rundt akkurat den biten der. Det ble ganske mye endringer på den etter de to første utkastene, noe jeg kjenner jeg er veldig fornøyd med. Det er ikke før de siste to månedene jeg har klart å virkelig forstå så mye av pensum. Dette har også veldig mye med siste praksisperiode som bare var helt fantastisk! Jeg savner fortsatt barna mine så ufattelig mye. Man blir så glad i dem, og jeg ville virkelig ikke dra.
De har gitt meg og lært meg så utrolig mye, både om praksisfeltet, teori, og ikke minst meg selv. Jeg har fått mer tro på meg selv og mitt grunnsyn, og føler jeg har kommet en lang vei dette året. 

Nå er det snart slutt. To eksamener så sommerferie. Det blir godt å komme tilbake på skolen til to helt nye fag, en helt ny start. I tillegg skal jeg være fadder, så til dere som har søkt barnehagelærerutdanningen i Drammen, gled dere! Nå må jeg tilbake til lesingen, kryss fingrene og tæra for meg.



 

MIND BLOWN

Akkurat nå vet jeg ikke om jeg har nok ord til å beskrive hvor ufattelig glad og inspirert jeg er. Hvor heldig jeg føler meg, og samtidig hvor skremmende min fremtid ser ut som barnehagelærer. I dag fra 09.00-12.00, som for så vidt var altfor liten tid, hadde vi forelesning med Terje Melaas. Han er forfatter samt barnehagelærer, og det jeg vil kalle kongen av lek! Jeg har vært i litt forskjellige barnehager, og jeg må dessverre si at i følge det jeg har lært i dag, så er dere ikke gode nok på lek. 
Jeg kan helt ærlig si at jeg følte meg truffet mange ganger, og jeg veit også at jeg ikke er flink nok til å leke, eller i det hele tatt tenke nok lek. Gode leke-rutiner er det viktigste, og skal stå øverst på lista i barnehagen. Jeg kan ikke skrive ned alt jeg har lært om lek her og nå, men jeg kan si såpass at vi tenker altfor mye feil, både som pedagoger og assistenter. Vi henger oss for mye opp i regler og rutiner. "Nei, det har vi ikke tid til!" Hva da? Vi har mer enn nok av tid! Og er det noe vi ikke får gjort i dag, kan man alltids gjøre det i morgen eller hva? Skal barna få lide fordi du må ha assistent-tiden din, eller pausen din, eller møtet du må på? Nei, det skal ikke det. Og hva tror du er den største grunnen til at Magnus og Sebastian alltid ender opp med og sloss, mens de andre sitter fint og perler? Jo, det skal jeg fortelle deg; De vil ha oppmerksomhet. De kjeder seg. Og hva gjør vi midt oppi drapsleken? Jo, vi kjefter, vi ber de stoppe, for skrike, løpe og sloss hører trossalt ikke til. Men hvem sin skyld er det egentlig om du tenker deg om? 

Du som pedagog har et ansvar. Ta det et steg videre. Start en lek ut av det de holder på med for å få de på nye veier, vær en leder og led de videre. Mine ord er ikke nok til å forklare godt nok det jeg lærte i dag, men jeg vil at alle dere som jobber med barn, eller har barn, eller egentlig generelt burde sjekke ut denne mannen. Du forstår det ikke før du har sett og hørt han snakke om det som betyr mest for han i hele verden. Det er ikke nok med at han er så fantastisk god til å undervise, men han gir faktisk faen i hva andre mener om det. Han sier sin mening, og kan i tillegg bygge det opp på uendelig mange forskninger og observasjoner. Og oppå det igjen dramatiserer han, han var så dyktig, og herregud som vi lo! Jeg lo til krampa tok meg, samtidig som dette var noe av det viktigste jeg noensinne har fått trykt inn i hodet. Men det er akkurat det. Lek er det viktigste, og det skal være gøy og spennende. Jeg bøyer meg i støvet, og steller meg opp i en lang rekke av fans. Sjekk han ut. Det er en ordre.








DEN GODE PEDAGOG

EN KREATIV STØTTESPILLER

 

 ?WHAT A CHILD CAN DO TODAY WITH ASSISTANCE, SHE WILL BE ABLE TO DO BY HERSELF TOMORROW.? (L. Vygotsky)

Hva vil det si å være en kreativ støttespiller for et barn? Ja, for bare med litt hjelp, kan dette barnet klare det helt selv ganske snart. Jeg vil nok si at det er flere svar til dette spørsmålet enn det jeg skal gå innpå i denne teksten. Her har jeg fokusert på den kreative prosessen som foregår i planlagte pedagogiske aktiviteter og i fri-leik.
Det å være kreativ kan bety så mangt, men definisjonen jeg vil bruke her, er hvordan barn bruker sin fantasi og sine erfaringer på å skape noe nytt og spennende.

Det er mange måter man kan være en kreativ støttespiller på, og det er også mange feller man kan falle i uten at man selv tenker over det. Selv har jeg opplevd flere situasjoner i barnehagen hvor både gamle og unge assistenter kanskje hjelper til et hakk for mye, uten at de selv er klar over at produktet ikke lenger er skapt på bakgrunn av hvordan barnet ville ha skapt det, men skapt på bakgrunn av hvordan de selv ville laget det.

Som underoverskrift på Biljana C. Fredriksen sin bok Begripe med kroppen, er det skrevet ?Barns erfaringer som grunnlag for all læring.?
Forutsetningene barn har for å lære er utrolig viktige. I følge Fredriksen har Gordon forsket på at humor og tull har en positiv effekt på læring (Fredriksen, s. 91, 2013). Gjennom leik og aktiviteter lærer og utvikler barn seg i en stor grad. Her får de utfolde seg, utforske, undre, le og bli kjent med hverandre.

De skaper egne erfaringer, i både negative og positive situasjoner. De erfaringene man selv har fått, overføres over til andre. Vi kan si at omsorg, handlinger og holdninger på en måte går i arv (Fredriksen, s. 185, 2013). Dette kan være erfaringer barna får hjemmefra, men også i barnehagen. Det er her de tilbringer mesteparten av hverdagen, hvor man skaper bekjentskaper, sosial kompetanse, og der man forbereder seg til det som skal skje videre. Det er mange prosesser barna går igjennom hver eneste dag som er med på å skape de erfaringene, og den kreative prosessen vil jeg si er en av de viktigste.

I min rolle som pedagogisk leder er det viktig at barnas medvirkning, erfaringer, og fantasi kommer i første rekke i en aktivitet. I en barnegruppe har som regel ikke alle barna samme forutsetninger til å for eksempel male en snømann. Er det da vår oppgave å vise de hvordan en snømann skal se ut på forhånd av aktiviteten, eller er det mer viktig å la de gi sin fantasi og uttrykk utløp for hvordan denne snømannen blir seende ut? I ?Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver? er det skrevet innenfor fagområdet ?Kunst, kultur og kreativitet? at barna skal ta i bruk fantasi, kreativ tenking og skaperglede (Kunnskapsdepartementet, 2011).

Det å ha for mange føringer i en aktivitet hvor et produkt skal lages, hindrer barna i å få nye erfaringer og i å lære, og de får heller ikke oppnådd det Rammeplan sier at barna skal oppnå i barnehagen. De får ikke gleden av å skape noe nytt, eller tenke kreativt på sin egen måte, og de får heller ikke brukt fantasien. Barna kan miste motivasjon og glede i det de gjør, og føle at det ikke er bra nok når en voksen kommer for å ?rette på? hele tiden.
Her kommer det også veldig an på hva grunnlaget for aktiviteten er. Om det er for antall og rom for eksempel, vil det i hvert fall ikke ha noe å si hvordan snømannen ser ut, men mer hvilke former man velger å bruke for å skape en snømann, og hva barna lærer innenfor det fagområdet. Jeg ville  brukt de geometriske formene trekant, firkant og sirkel, og gitt de et ark hvor de kunne lime på disse. Jeg ville latt de velge hvor mange og hvilke størrelse de ville bruke til å lage en snømann. Dette er også et verktøy som kan bli brukt av pedagogene til å kartlegge hvor i utviklingen barna er.

Det å lage/reprodusere og det å skape noe er to forskjellige måter å gjøre en aktivitet på. Ved å skape noe vil det være lang flere muligheter for læring, undring og å skape erfaringer, enn om man bare skal lage eller reprodusere noe. Når man skaper noe går man ut ifra egne ideer og fantasi, og hvor man ikke har en mal eller bruksanvisning som forteller hvordan man skal gjøre det (Fredriksen, 2013 s. 91).

Utenom de planlagte aktivitetene i barnehagen, er det ganske mye tid til fri-leik. Dette er både inne i barnehagen, ute i barnehagen eller på tur. I fri-leik kan barna være akkurat den de vil være, og utfolde seg på alle de måter de kan og føler for. Da skjer det også mye læring. Her lærer barna hvordan det er å være i samspill med andre, og den sosiale kompetansen øker. Som nevnt tidligere har ikke alle barn like forutsetninger, og dette er noe som kan skape både positive og negative opplevelser for hele gruppen eller noen få av  barna. 
Den kreative prosessen som skjer i fri-leik er der underliggende hele tiden. Barna bruker fantasien og blander de med erfaringer, samtidig som de finner ut nye ting underveis, både om seg selv og andre.

Noe av det viktigste man må gjøre som pedagog i disse kreative leke-prosessene er å være anerkjennende. Biljana skriver at man må selv være leken, fantasifull og tullete for å vise at man anerkjenner måten barna leker på.  Hun fortsetter med at de da kan føle at det er lov å være spontane, og at det er lov å le og tulle. Når barn føler at de kan gjøre dette, er de ikke redde for å komme med forslag som de kanskje føler hadde vært dumme i en annen setting. Når man skaper en god stemning med barna, og bygger tillit til hverandre føler man seg akseptert (Fredriksen, 2013 s. 91).

Som pedagog må man være på samme nivå som barna. En som er nysgjerrig og utforskende, på samme måte som de er selv. Det er viktig å støtte oppunder barnas fantasier og kreativitet. En god pedagog skal møte barna med glede, tull og latter, og la de få utløp for det hodene deres er fylt med. De må lære å bruke sansene aktivt i leken, og på denne måten lærer de. Som pedagog skal man anerkjenne det et barn gjør og skaper, om det så er en snømann med nesa på magen, eller om det er i et rollespill i en lek. Barna skal føle at de blir sett og er en del av noe, slik at de føler seg trygge nok til å få den skapergleden og tenke kreativt. Det er viktig å huske på hvilke forutsetninger de forskjellige barna har, og at man tar hensyn til dette. Det er også viktig med egne erfaringer, og hva man har i bagasjen når man kommer inn i barnehagen. En pedagog må på forhånd tilegne seg kulturell kapital ved å oppleve, gjøre og også skape noe på egenhånd. Det er kun på denne måten man kan klare å sette seg inn i og formidle kunnskapen videre til barna (Fredriksen, 2013. s. 36).

 

 

LITTERATURLISTE

Fredriksen, B. (2013) Begripe med kroppen. Oslo: Universitetsforlaget

Kunnskapsdepartementet. (2011). Rammeplan for innhold og oppgaver i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.

 

Stine-Marie Myklemyr 12.12.15

NY START

Da var jeg i gang med en ny blogg, i en helt ny hverdag. Ja, for det har det sannelig blitt. Hvor mange ganger har jeg ikke følt at jeg har tatt det riktige valget? Hvor mange studieretninger og yrker har jeg vært innom? Jeg vet jeg har sagt det før, at jeg endelig hadde funnet det rette. Nå sier jeg det igjen, men tilfredsheten er annerledes. Gleden er større, motivasjonen er til å ta og føle på.

Barn har alltid vært i fokus hos meg. Jeg har alltid vært en omsorgs-person, og jeg har alltid visst at barn skal være en del av min hverdag om det så skulle være mine egne barn, eller andres. Det var først i fjor høst jeg fikk jobbet i barnehage på ordentlig, som vikar. Jeg var heldig og fikk fast vikariat og barnehagen ble en stor del av min hverdag. 

Du som mange andre tror kanskje at å jobbe i barnehage er den enkleste og slappeste jobben man kan ha? Vel, da skal jeg si deg at du tar temmelig feil. For å være assistent eller pedagogisk leder i en barnehage er den viktigste jobben som finnes. Det er jeg som er med barna dine hver dag, det er jeg som leker med de, tørker tårene, underviser de. Gjør de rett og slett klare for verden. 

Valget var ikke så vanskelig for meg, og etter altfor mange positive tilbakemeldinger og push i ryggen, søkte jeg på barnehagelærerutdanningen. Jeg har nå gått der i to uker, og jeg merker at valget var ganske så rett. For ikke å snakke om hvor fantastiske mennesker jeg har blitt kjent med. Jeg ser så frem til de tre neste årene, selv om jeg vet at det blir krevende også. 

Jeg føler jeg har møtt litt motgang også. At de jeg hadde håpet støttet meg mest, kanskje ikke har helt trua på meg fordi jeg har droppet ut før. Noe som jeg syntes er ufattelig trist. For er det noe jeg trenger så er det støtte, og pushing oppover, ikke nedover. Men innerst inne i hjertet mitt vet jeg at jeg klarer dette, at jeg faktisk er sterk nok. Jeg kan knapt vente til praksis, og å være med alle barna igjen. Leke, observere, lære, trøste. Alle de viktigste tingene i livene våre.