#ANNERLEDES

Jeg tyr alltid hit når kroppen min, hodet, og hjertet ikke er helt i flyt med hverandre. Sånn som nå. Aller mest er jeg bare veldig trøtt og ikke orker gjøre det hodet mitt sier jeg burde gjøre. Ikke minst klokka og kalenderen også. 
Det er ganske standard at høstsemesteret alltid går fort, og dette året satte det i et ekstra gir, for hei her går det unna. Jeg klarer ikke helt henge med, og faller litt ut på visse ting. Da mister man også lett motivasjonen. 1 uke til studieuke, som vil si 2 uker til praksis. En praksis som kun varer i 2 uker. Det er ikke lang tid til oppgaver og leik. I tillegg er jeg passe nervøs, som jeg alltid er når jeg skal inn et sted med masse barn og voksne jeg ikke kjenner, og så skal jeg være i sentrum og utføre noe. Og i dette tilfellet fortelle et eventyr/fortelling som skal fenge barna - to ganger, på to forskjellige måter. Og det skal være noe jeg personlig ikke kjenner til fra før. Også har jeg jo de aller minste også da. Så ja, jeg er litt stressa nå. 
Ikke nok med det så kommer jula snikende på, og det vil si muntlig eksamen i språk, tekst og matematikk. OK. 
2700,- ble brukt på pensum, og det med rabatt. Er ikke mange som jeg har rukket å åpne enda heller, så man kan si det blir digg med studieuke nå, så jeg får tatt igjen litt og får kommet meg på beina igjen. For er det en ting jeg ikke skal så er det å gi opp, for det er det her jeg vil, og jeg veit jeg klarer det. Det er ikke det det står på. 

Men det er ikke alltid så lett det heller. Når det ikke bare står på viljen, eller gleden. For når det er andre ting i livet som ikke står helt på plass, så kræsjer det med alt det andre som er viktig. Høst-depresjonen kom, men ble litt nedkjempet fordi sommeren fant ut å slå et ekstra slag for meg. Og det har vært ekstremt godt, og det er det enda. Selv om jeg elsker å kunne dra på meg lua og skjerfet når jeg skal ut døra, så elsker jeg det ikke like mye som da sola varmer så godt på huden, og jeg får et par ekstra fregner på nesetippen. 
Det er vanskelig når man ikke føler det man vil føle, og ingenting er som du vil at det skal være. Og man prøver det hardeste man kan å stå imot, men det er noe i deg som ikke helt hjelper til i samme retning. Jeg krangler og slåss mye med meg selv inne i hodet og hjertet mitt om dagen. Jeg lengter etter ting, som jeg ikke helt kan sette ord på. Ting som føles ut som de er milevis unna og at jeg aldri kommer til å få de innen rekkevidde. 

Målet er å ikke ende opp som jeg har gjort tidligere, nemlig med trynet planta godt gjennom en vegg, og jeg blir sittende fast i ingenting. Hvor ingen kan redde meg bortsett fra meg selv. Jeg akter ikke ende opp der igjen. Men denne gangen er jeg sterkere, sterkere enn noen gang. Det er annerledes. Det er hardt. Det er vondt. Men annerledes... 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar