#ANNERLEDES

Jeg tyr alltid hit nr kroppen min, hodet, og hjertet ikke er helt i flyt med hverandre. Snn som n. Aller mest er jeg bare veldig trtt og ikke orker gjre det hodet mitt sier jeg burde gjre. Ikke minst klokka og kalenderen ogs. 
Det er ganske standard at hstsemesteret alltid gr fort, og dette ret satte det i et ekstra gir, for hei her gr det unna. Jeg klarer ikke helt henge med, og faller litt ut p visse ting. Da mister man ogs lett motivasjonen. 1 uke til studieuke, som vil si 2 uker til praksis. En praksis som kun varer i 2 uker. Det er ikke lang tid til oppgaver og leik. I tillegg er jeg passe nervs, som jeg alltid er nr jeg skal inn et sted med masse barn og voksne jeg ikke kjenner, og s skal jeg vre i sentrum og utfre noe. Og i dette tilfellet fortelle et eventyr/fortelling som skal fenge barna - to ganger, p to forskjellige mter. Og det skal vre noe jeg personlig ikke kjenner til fra fr. Ogs har jeg jo de aller minste ogs da. S ja, jeg er litt stressa n. 
Ikke nok med det s kommer jula snikende p, og det vil si muntlig eksamen i sprk, tekst og matematikk. OK. 
2700,- ble brukt p pensum, og det med rabatt. Er ikke mange som jeg har rukket pne enda heller, s man kan si det blir digg med studieuke n, s jeg fr tatt igjen litt og fr kommet meg p beina igjen. For er det en ting jeg ikke skal s er det gi opp, for det er det her jeg vil, og jeg veit jeg klarer det. Det er ikke det det str p. 

Men det er ikke alltid s lett det heller. Nr det ikke bare str p viljen, eller gleden. For nr det er andre ting i livet som ikke str helt p plass, s krsjer det med alt det andre som er viktig. Hst-depresjonen kom, men ble litt nedkjempet fordi sommeren fant ut sl et ekstra slag for meg. Og det har vrt ekstremt godt, og det er det enda. Selv om jeg elsker kunne dra p meg lua og skjerfet nr jeg skal ut dra, s elsker jeg det ikke like mye som da sola varmer s godt p huden, og jeg fr et par ekstra fregner p nesetippen. 
Det er vanskelig nr man ikke fler det man vil fle, og ingenting er som du vil at det skal vre. Og man prver det hardeste man kan st imot, men det er noe i deg som ikke helt hjelper til i samme retning. Jeg krangler og slss mye med meg selv inne i hodet og hjertet mitt om dagen. Jeg lengter etter ting, som jeg ikke helt kan sette ord p. Ting som fles ut som de er milevis unna og at jeg aldri kommer til f de innen rekkevidde. 

Mlet er ikke ende opp som jeg har gjort tidligere, nemlig med trynet planta godt gjennom en vegg, og jeg blir sittende fast i ingenting. Hvor ingen kan redde meg bortsett fra meg selv. Jeg akter ikke ende opp der igjen. Men denne gangen er jeg sterkere, sterkere enn noen gang. Det er annerledes. Det er hardt. Det er vondt. Men annerledes... 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar