DEN GODE PEDAGOG

EN KREATIV STØTTESPILLER

 

 ?WHAT A CHILD CAN DO TODAY WITH ASSISTANCE, SHE WILL BE ABLE TO DO BY HERSELF TOMORROW.? (L. Vygotsky)

Hva vil det si å være en kreativ støttespiller for et barn? Ja, for bare med litt hjelp, kan dette barnet klare det helt selv ganske snart. Jeg vil nok si at det er flere svar til dette spørsmålet enn det jeg skal gå innpå i denne teksten. Her har jeg fokusert på den kreative prosessen som foregår i planlagte pedagogiske aktiviteter og i fri-leik.
Det å være kreativ kan bety så mangt, men definisjonen jeg vil bruke her, er hvordan barn bruker sin fantasi og sine erfaringer på å skape noe nytt og spennende.

Det er mange måter man kan være en kreativ støttespiller på, og det er også mange feller man kan falle i uten at man selv tenker over det. Selv har jeg opplevd flere situasjoner i barnehagen hvor både gamle og unge assistenter kanskje hjelper til et hakk for mye, uten at de selv er klar over at produktet ikke lenger er skapt på bakgrunn av hvordan barnet ville ha skapt det, men skapt på bakgrunn av hvordan de selv ville laget det.

Som underoverskrift på Biljana C. Fredriksen sin bok Begripe med kroppen, er det skrevet ?Barns erfaringer som grunnlag for all læring.?
Forutsetningene barn har for å lære er utrolig viktige. I følge Fredriksen har Gordon forsket på at humor og tull har en positiv effekt på læring (Fredriksen, s. 91, 2013). Gjennom leik og aktiviteter lærer og utvikler barn seg i en stor grad. Her får de utfolde seg, utforske, undre, le og bli kjent med hverandre.

De skaper egne erfaringer, i både negative og positive situasjoner. De erfaringene man selv har fått, overføres over til andre. Vi kan si at omsorg, handlinger og holdninger på en måte går i arv (Fredriksen, s. 185, 2013). Dette kan være erfaringer barna får hjemmefra, men også i barnehagen. Det er her de tilbringer mesteparten av hverdagen, hvor man skaper bekjentskaper, sosial kompetanse, og der man forbereder seg til det som skal skje videre. Det er mange prosesser barna går igjennom hver eneste dag som er med på å skape de erfaringene, og den kreative prosessen vil jeg si er en av de viktigste.

I min rolle som pedagogisk leder er det viktig at barnas medvirkning, erfaringer, og fantasi kommer i første rekke i en aktivitet. I en barnegruppe har som regel ikke alle barna samme forutsetninger til å for eksempel male en snømann. Er det da vår oppgave å vise de hvordan en snømann skal se ut på forhånd av aktiviteten, eller er det mer viktig å la de gi sin fantasi og uttrykk utløp for hvordan denne snømannen blir seende ut? I ?Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver? er det skrevet innenfor fagområdet ?Kunst, kultur og kreativitet? at barna skal ta i bruk fantasi, kreativ tenking og skaperglede (Kunnskapsdepartementet, 2011).

Det å ha for mange føringer i en aktivitet hvor et produkt skal lages, hindrer barna i å få nye erfaringer og i å lære, og de får heller ikke oppnådd det Rammeplan sier at barna skal oppnå i barnehagen. De får ikke gleden av å skape noe nytt, eller tenke kreativt på sin egen måte, og de får heller ikke brukt fantasien. Barna kan miste motivasjon og glede i det de gjør, og føle at det ikke er bra nok når en voksen kommer for å ?rette på? hele tiden.
Her kommer det også veldig an på hva grunnlaget for aktiviteten er. Om det er for antall og rom for eksempel, vil det i hvert fall ikke ha noe å si hvordan snømannen ser ut, men mer hvilke former man velger å bruke for å skape en snømann, og hva barna lærer innenfor det fagområdet. Jeg ville  brukt de geometriske formene trekant, firkant og sirkel, og gitt de et ark hvor de kunne lime på disse. Jeg ville latt de velge hvor mange og hvilke størrelse de ville bruke til å lage en snømann. Dette er også et verktøy som kan bli brukt av pedagogene til å kartlegge hvor i utviklingen barna er.

Det å lage/reprodusere og det å skape noe er to forskjellige måter å gjøre en aktivitet på. Ved å skape noe vil det være lang flere muligheter for læring, undring og å skape erfaringer, enn om man bare skal lage eller reprodusere noe. Når man skaper noe går man ut ifra egne ideer og fantasi, og hvor man ikke har en mal eller bruksanvisning som forteller hvordan man skal gjøre det (Fredriksen, 2013 s. 91).

Utenom de planlagte aktivitetene i barnehagen, er det ganske mye tid til fri-leik. Dette er både inne i barnehagen, ute i barnehagen eller på tur. I fri-leik kan barna være akkurat den de vil være, og utfolde seg på alle de måter de kan og føler for. Da skjer det også mye læring. Her lærer barna hvordan det er å være i samspill med andre, og den sosiale kompetansen øker. Som nevnt tidligere har ikke alle barn like forutsetninger, og dette er noe som kan skape både positive og negative opplevelser for hele gruppen eller noen få av  barna. 
Den kreative prosessen som skjer i fri-leik er der underliggende hele tiden. Barna bruker fantasien og blander de med erfaringer, samtidig som de finner ut nye ting underveis, både om seg selv og andre.

Noe av det viktigste man må gjøre som pedagog i disse kreative leke-prosessene er å være anerkjennende. Biljana skriver at man må selv være leken, fantasifull og tullete for å vise at man anerkjenner måten barna leker på.  Hun fortsetter med at de da kan føle at det er lov å være spontane, og at det er lov å le og tulle. Når barn føler at de kan gjøre dette, er de ikke redde for å komme med forslag som de kanskje føler hadde vært dumme i en annen setting. Når man skaper en god stemning med barna, og bygger tillit til hverandre føler man seg akseptert (Fredriksen, 2013 s. 91).

Som pedagog må man være på samme nivå som barna. En som er nysgjerrig og utforskende, på samme måte som de er selv. Det er viktig å støtte oppunder barnas fantasier og kreativitet. En god pedagog skal møte barna med glede, tull og latter, og la de få utløp for det hodene deres er fylt med. De må lære å bruke sansene aktivt i leken, og på denne måten lærer de. Som pedagog skal man anerkjenne det et barn gjør og skaper, om det så er en snømann med nesa på magen, eller om det er i et rollespill i en lek. Barna skal føle at de blir sett og er en del av noe, slik at de føler seg trygge nok til å få den skapergleden og tenke kreativt. Det er viktig å huske på hvilke forutsetninger de forskjellige barna har, og at man tar hensyn til dette. Det er også viktig med egne erfaringer, og hva man har i bagasjen når man kommer inn i barnehagen. En pedagog må på forhånd tilegne seg kulturell kapital ved å oppleve, gjøre og også skape noe på egenhånd. Det er kun på denne måten man kan klare å sette seg inn i og formidle kunnskapen videre til barna (Fredriksen, 2013. s. 36).

 

 

LITTERATURLISTE

Fredriksen, B. (2013) Begripe med kroppen. Oslo: Universitetsforlaget

Kunnskapsdepartementet. (2011). Rammeplan for innhold og oppgaver i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.

 

Stine-Marie Myklemyr 12.12.15

2 kommentarer

Postet av: Tone
Dato: 12.01.2016 Klokken: 13:54 - http://www.alenema.blogg.no


Det er mye viktig i det du beskriver her. Det er også viktig for en pedagog å skape gode og tydelige rammer som barna kan få utløp for sin kreativitet i. Det er viktig å ta hensyn til hva slags fase barna er i når de er i en kreativ prossess. Sjekk ut Trageton og hans beskrivelse av disse fasene:-D
Postet av: smyklemyr
Dato: 12.01.2016 Klokken: 20:46 - http://smyklemyr.blogg.no/


Tone: Jepp helt enig med deg! :D

Skriv en ny kommentar