PRIVILEGERT

Det er en ganske ubeskrivelig følelse for en østlending. Det å stå under en stjerneklar himmel, mens det grønne nordlyset danser over deg der du står med den nysgjerrige reinen som lurer så fælt på hvem du er. -12 grader viste snapchat, men det føles overhodet ikke sånn. Det er deilig å kunne være ute, og kjenne den friske lufta. Ikke noe by-støy, ikke noen biler. Det må bare oppleves, for det kan faktisk ikke beskrives. 

Jeg føler meg ganske privilegert egentlig, altså jeg må ha gjort noe riktig i livet når jeg er så heldig mener jeg. Har aldri kjent på at tiden flyr så fort som den gjør, sånn som den gjør nå. Jeg gleder meg allerede til neste gang. Litt stressa blir man jo også da, jeg prøver jo å få mest mulig inn i oppgaven min nå men det er lettere sagt enn gjort. Man skulle ha gjort så mye mer. Det har jeg skrevet mye om i det siste føler jeg. Burde kanskje heller skrive på bacheloren i stedet for å blogge og drikke kaffe. Burde egentlig vært ute også men... Herregud, onsdag allerede. Under en uke til avreise.

Vel, halloween var jo i hvert fall en slager. Jellyshots er jo en favoritt. Og hjemmelaget sushi, vel bedre enn det jeg er vandt til på fest hjemme i alle fall! Vi leker ikke halloween altså! Fikk rista litt løs til Creedence Clearwater på den eneste puben som er her også. Ganske ålreit, alt gikk som det pleier om jeg kan si det sånn... Skal ikke legge skjul på at det har blitt seine kvelder med netflix heller, sånn er det når favorittserien er tilbake. 

Uka nærmer seg slutten føles det som, selv om vi kun er midt i. I morgen er det dags for intervjuet mitt med fylkesmannen som ble utsatt fordi jeg ble syk, også litt skyping med veileder. Innimellom det skal jeg prøve å få fotografert disse reinsdyra da. KJØR sier jeg bare. Får hoppe litt tilbake til oppgaven og arbeidskrav og se om jeg kommer noe lengre enn jeg gjorde i går...

Bilder sier mer enn tusen ord har jeg hørt, enjoy.

PJUSK

Denne uken har gått fort. Det å tenke på at jeg egentlig skulle vært hjemme i Drammen nå er ganske merkelig og uvirkelig, for det hadde jeg overhodet ikke vært klar for. Denne uka har det ikke blitt noe jobbing med bachelor, ettersom jeg har blitt syk, og vært ganske så pjusk hele uka. Men det skal også sies at jeg har blitt tatt godt vare på da! 

Fått kjent mye på følelseslivet denne uka, og det blir veldig rart å komme hjem til hverdagen igjen. For meg er jo livet helt annerledes her oppe, og livet blir veldig idyllisert om jeg skal sette et eksakt ord på det. Kjenner også at jeg er stressa for å ikke ha nok innhold til oppgaven min. Forhåpentligvis blir det mer i løpet av neste uke. Det er ikke alltid så lett å styre dette opplegget, og jeg kan ikke si at jeg gleder meg til skriveperioden jeg har foran meg. Ikke minst det 3-5 siders lange arbeidskravet jeg har til uke 46. Jeg vil så mye med oppgaven min, det ligger så sinnsykt mye bak det, så jeg vil at det skal bli bra! Jeg vil være stolt, og jeg vil at de det faktisk gjelder også skal føle at det er bra. 

Men nå er det helg og jeg skal prøve å tenke på litt annet nå. I morgen er det halloween-feiring så det håper jeg blir DØDS-fett (see what I did there he he he...Neida). Jeg er ganske tom og sliten nå så jeg sier tjollahoi og kommer sterkere tilbake senere.

E&H



  • Skrevet 24.10.2017- klokken 15:16 i Lens

#METOO

Jeg velger å kaste meg med som mange andre har gjort angående #metoo. Jeg har lest mange kommentarer, artikler og blogginnlegg. Det er mange forskjellige meninger ute å går, på både godt å vondt. 
Jeg var rask til å dele en status med #metoo. Jeg vet at jeg har blitt seksuelt trakassert utallige ganger, og ganske ofte. Og dette gjelder ikke bare meg, og det gjelder ikke kun mitt kjønn. Nå er denne kampanjen for akkurat mitt kjønn, for å sette fokus på at jenter er den undertrykte halvdelen av disse to, gutter og jenter. Men jeg tror nok at jenter er like flinke på å seksuelt trakassere gutter, jeg tror nok bare at i mange tilfeller ser man annerledes på det. 

Min mening er at det handler ikke om kjønn, det handler om dine personlige følelser og trygghet. Trygghet er grunnlaget for alt, for hele ditt og mitt liv. Om den tryggheten frafaller, faller de andre faktorene raskt sammen også. 
Jeg kan ikke fortelle noen hva de skal føle og mene, men jeg kan slå et slag for de som kanskje ikke tør å si fra på lik linje som meg selv når man føler seg trakassert, om det så er seksuelt eller ikke. 

Som nevnt har jeg blitt utsatt for dette uttallige ganger. Spesielt på jobb, men også på gata og på byen. Vanligvis preller det av, jeg bryr meg generelt ikke så mye. Med mindre det blir ubehagelig... Det er ikke alltid selv jeg tør å si noe heller, da det har gått for langt. 
Jeg kan starte med jobben. Gruppen som kanskje er mest utsatt er de som jobber i servicebransjen. Selv har jeg jobbet som servitør, og nå bartender. Det er faktisk ganske ubehagelig og rett og slett kvalmt med mannfolk godt oppi årene som legger an på deg. Jeg har opplevd mange forskjellige nivåer, men det bygger seg som regel opp jo større inntaket av alkohol blir. "Sett deg på fanget mitt a jenta mi" "Når er du ferdig på jobb a, kanskje du vil ha litt selskap." 
Ja det er ganske ekkelt når det kunne vært faren din, og enda verre, bestefaren din. For min del tenker jeg som regel; Håper du tipser som en gud din kvalme faen. Så smiler jeg, ler litt, og fortsetter jobben min. Om det går enda lengre er jeg ikke redd for å si at nå er det faktisk nok, og at jeg ikke aksepterer å bli snakket til som et smilende kjøttstykke som er der for å gi deg alt du vil ha og mer enn det. Som regel får man en real unnskyldning og en tier mer på tipsen. Men jeg vil ikke ha tips fordi en gubbe syns at jeg har så "jækla digg bakende" for å si det sånn. Jeg vil ha tips fordi jeg gjør en god jobb, fordi jeg gjør alt for at du skal få den beste opplevelsen og vil komme tilbake. Og jeg elsker jobben min så jeg kommer ikke til å slutte med det.
Det aller verste er når trakasseringen blir fysisk, når noen mener at det er deres menneskerett å forsyne seg av litt pupp eller rumpe når man løper forbi. Der kunne jeg ønske jeg var litt mer hardbarka, og kunne gitt en real slap tilbake. Dette gjelder både på jobb, og alle andre steder. 

Jeg har lest innlegg gutter har skrevet angående "metoo, hva de føler. Mange skriver de er redde for at de har gått over grensa, at de har seksuelt trakassert noen når de kun gjorde et håpløst forsøk på å flørte, fordi de faktisk genuint syntes jenta var helt fuckings fantastisk. Jeg forstår disse guttene godt. Veldig godt. Flørting og sjekking er seriøst ikke lett, og absolutt ikke noe for alle. Men jeg tror helt ærlig at et mislykka forsøk på sjekking ikke er det verste som sitter igjen hos jentene, MEN nå skal jeg også huske på at jeg ikke kan bestemme hva andre føler i disse situasjonene. Men hvis du som gutt føler du kanskje har trakassert noen, eller du får en litt annen reaksjon enn forventet, så vil jeg si at det beste er å be om unnskyldning. FORKLAR DEG! Både for hennes del og din egen del. Det samme gjelder gutter som blir trakassert. Kjønn er urelevant. Jeg merker at jeg har et ganske heteronormativt språk her nå, men jeg vil legge ekstra press på at legning og kjønn ikke har noen ting med saken å gjøre for min del. Helt ærlig er vel jenter ganske flinke til å bruke seksuelle uttrykk for å trakassere andre jenter også. 

Generelt er jeg ganske hårsår, men man må også velger hvilke kamper som er verdt å ta. Om noen plystrer etter meg på gata, eller spør om jeg vil bli med de hjem etter en fuktig kveld på byen, ja da ler jeg som regel og takker pent nei. Jeg velger å heller bli litt smigret og ta det som et kompliment. I mange tilfeller så kanskje disse guttene på meg som et objekt og ikke et følelsesbasert vesen, men det blir hva jeg velger å gjøre det til selv. 

KONFERANSEHELG



  • Skrevet 22.10.2017- klokken 17:39 i Livet

Da var denne konferansehelgen over, og det har vært helt topp! Deilig å få være i byen igjen en tur, og ikke minst å møte alle de fine pedagogstudentene igjen. 
Vi startet fredagen med ei lang og tøff økt om seksuelle overgrep, som er et tema man ikke kan få snakket eller dekket nok. Vi lærte hvordan å se etter tegn både på overgripere og ofre, og veldig mye annet nyttig.
Lørdagen hadde vi økter med den vanskelige samtalen med foreldre, å se eleven innenfra, og den naturlige seksualiteten. I dag hadde vi om digital kompetanse, relasjonsbygging og livsmestring.

Det har vært en veldig lærerik helg, med temaer som er veldig viktig, og som man burde få mer ut i lyset! Vi som lærere trenger mer kunnskap for å bli de beste rollemodellene og støttespillere for barna i fremtiden. Og det er også viktig at barna for mer kunnskap i skolen rundt seksualitet og digital kompetanse. Vi lever i et digitalt samfunn, som kan være både negativt og positivt for absolutt alle. Men barna våre er mest eksponert og utsatt. Det er cybermobbing, sexvideoer, nakenbilder osv. For å forebygge dette trenger man bedre kunnskap. Barna trenger å bli tryggere på sin seksualitet, og lære hva det innebærer. Hva sex egentlig er, og at det er noe som er veldig naturlig, men som også skal være frivillig. Synet på egen kropp og identitet er etter min mening det viktigste å sette fokus på! Seksualundervisningen opp gjennom er for dårlig, og fokuset er feil! Jeg mener også foreldre burde få muligheten til å få hjelp til hvordan man kan ta disse samtalene med barna sine også, og på den måten også kunne ha mer kontroll på sosiale medier. 
Det er så mye mer jeg kunne skrevet om disse temaene, men kroppen er sliten og trøtt akkurat nå.

Jeg har lært så utrolig mye og sitter igjen med veldig mange inntrykk etter denne helgen. Og ikke minst hatt det ufattelig moro! Fikk et gledelig gjensyn med Kristine, ei god venninne, på fredag. En ekte girlsnight out var deilig nå. Lørdagen brukte jeg til å være sosial med pedagogstudentene, noe som også var veldig hyggelig! Det er så mange bra, reflekterte folk, som jeg elsker å bruke tid på og med. Endte opp på Elsker (homoklubb i Oslo), noe som var sykt artig! Skal absolutt dit igjen. Det verste med disse helgene er å ta farvel siste dag. Det kan bli lenge mellom hver gang vi sees, så det føles alltid litt tomt og trist når vi skiller våre veier. Jeg gleder meg allerede mye til neste gang jeg får være med disse fantastiske menneskene! 

I morgen drar jeg tilbake til Kautokeino, noe jeg gleder meg veldig til! Savner snøen og menneskene der også. Spesielt når det er møkka-vær her hjemme. 
Nå skal jeg ut å være litt sosial i byen min.

OG ikke glem å tv-aksjonen. Å gi barn rett til skolegang er det utrolig viktig, så støtt en av de viktigste sakene som finnes. Om du ikke får besøk på døra, eller ikke har cash, kan du vippse til 2133. 

Håper alle får en fin søndag videre! Peace.

FØRSTE BARNEHAGEBESØK

Jippi, i går våknet jeg til en melding om at jeg måtte hive meg rundt, for jeg hadde en barnehage å besøke! Så glad jeg ble, endelig skulle jeg få se hvordan de hadde det i barnehagen og få leika litt. Det snødde i hele går og i dag, men været har vært kjempe fint, så det har vært veldig deilig å være ute. I barnehagen skulle de sette opp lavvo i går. Duken var sydd feil, så den ble satt opp på nytt i dag. I går fikk jeg være med på prosessen, og det var veldig spennende!
I dag ble det også skjært opp kjøtt som ble lagt til salting, som skal røykes i lavvoen i morgen. Jeg drar til Oslo i morgen, så jeg får dessverre ikke blitt med.
Jeg kjenner også på at jeg kanskje burde lære meg litt samisk snart? Jeg skjønner ingenting. Det er noe man kjenner spesielt på når ungene skravler høl i huet på deg, med masse kroppsspråk og engasjement, men du hakke snøring på hva det er snakk om.

I går fikk jeg også kjørt litt firhjuling og hilst på en del rein. Savna disse dyra, så godt å se de igjen. Jeg fikk til og med medisinere øyet til en rein, noe jeg syntes var kjempe skummelt ettersom jeg er den største pingla i området. Men jeg klarte det vettu! Kjempe stolt! Fikk ikke tatt noen fine bilder av de, siden det var ganske mørkt. Men den muligheten kommer igjen siden.

Etter barnehagen i dag var jeg også på en liten tur, med en hærlig liten familie. Fikk tatt noen ganske så fine bilder av de nydelige barna som er under behandling akkurat nå. Resten av kvelden blir vel satt av til rydding og pakking før Oslo-tur i morgen. Det blir rart å komme til byen igjen, men jeg gleder meg veldig mye til konferanse om livsmestring. Det blir nok en tøff helg, men innholdet er så utrolig viktig. Det blir nok litt blogging om konferansen etterhvert. 

WINTER WONDERLAND

I dag har jeg vært i Finland, ohoi! Landskapet var så vakkert. Helt hvitt, med sola som prøvde å trenge frem mellom skyene. Jeg endte opp i Finland da hun jeg skulle snakke med på Høgskolen ba meg med, og det kunne jeg jo ikke si nei til. Det ble en innholdsrik tur, og jeg har fått litt mer kunnskapstyngde. Vi snakket mye om det samiske, før og nå, jeg lærte masse om reindrift, og vi snakket mye faglig rundt barnehage, min bachelor, og også hennes forskningsoppgaver. Dette blir bare mer og mer spennende. Jeg er veldig nysgjerrig og spent på hvordan oppgaven min kommer til å se ut til slutt. Fikk handla litt mat i Finland, og så fikk jeg endelig spist litt reinskav på dette koselige stedet som er avbildet under.  

Jeg har også fått vært på Juhls Sølvsmie i dag, og jeg må bare si at jeg blir så ufattelig imponert over så fint håndverk. Jeg ville bare ta med meg alt hjem! Kommer flere bilder fra det senere. Det ble også taco med gutta som var ganske så nice! Så føler jeg har fått vært ganske effektiv i dag. 

Nå har jeg så og si bestemt meg for å bli en uke til om alt legges tilrette for det. Jeg kjenner jeg vil og trenger litt mer tid. Å jobbe med bacheloroppgaven her oppe er så mye lettere enn hjemme. Rett og slett på grunn av roen, og ikke alt maset som er rundt. Jeg kan faktisk tenke her oppe. Så, jeg får se hva som skjer og ta en beslutning før Oslo-turen til helgen. 

Været endrer seg hele tiden. Sist jeg var ute av døra var det passe kaldt. Snøen smelter nok fort, men det har også fryst litt, så det er glatt. Håper på sol i morgen også og en fin tur. 

SØNDAGSPREIK

Ja, prøvde å lage en flott videoblogg til dere men den ville tydeligvis ikke funke da. Så da blir det tekst i stedet. Helga har gått ganske så raskt, men innholdet har vært eksemplarisk! Den har også vært ganske hard om jeg får si det slik. Men herregud så moro det har vært. På fredag var det full rulle, med de hyggeligste menneskene på vors og vi gikk videre på hotellet, og så på fest. Folk er så utrolig imøtekommende og hyggelige her at jeg blir helt overveldet. Kjenner også at tiden går litt for fort, og jeg gruer meg allerede til å dra hjem. 
I kveld har jeg også vært på kino. I auditoriet på høgskolen faktisk! Sånn er det her. Det var jo koselig, eller, det var kanskje ikke det. Jeg som er verdens største pingle, og filmen som gikk var jo It. Lovte meg selv å aldri se den filmen, men sånn ble det i kveld. Syns det gikk overraskende bra, men får se hvordan natta utarter seg når man plutselig er helt alene. Klovner er scary shit!

 

I morgen starter en ny uke og det er dags for litt mer bachelorarbeid. Tirsdag har jeg et møte på høgskolen med ei som skal veilede meg litt og hjelpe meg. Har også avtalt skype-møte med ei fra fylkesmannen. Så dette blir spennende. Jeg gleder meg til å lære mer, og få mer faglig kunnskap innabords! Men før det gjenstår litt research arbeid, og utforme gode, faglige spørsmål. Det er også en utfordring, men jeg har en god veileder med meg på veien, så følelsesmessig er jeg bare spent og veldig gira! Veldig klar for å komme i gang og få samle inn litt informasjon til bearbeiding. 
 

Nå er det seint, men jeg får vel ikke sove i natt. Må vel i hvert fall ha lyset på! 

Fear nothing, sier jeg bare.

 

PRINCESS OF THE NORTH

Da var det fredag. Ikke hvilken som helst fredag heller, men fredag den 13. Foreløpig har jeg ikke lagt merke til noe spesielt angående det, heller det motsatte. Hadde planer om å gå meg en tur og fotografere i dag, men det uteble. Satsa ikke på å gå meg bort. Dagene flyr, trudde to og en halv uke var lenge, men kjenner nå at dette går urimelig fort selv om det ikke skjer all verden. I går så jeg lenge på tv, til typ tre. Runda tinder har jeg også gjort, det var jo sju sveip så det var ikke det beste tidsfordrivet kan man si.

Men jeg kom meg ut i dag til slutt! Måtte til med en poltur med min faste sjåfør, tenk deg det du, egen sjåfør. Så viste han meg alle veiene jeg kan gå på tur ellers. Det endte med en ganske så artig offroad tur. Blir spennende å se om jeg husker alle disse veiene, det gjenstår å se. Nå sitter jeg med et krus rødvin, ja du leste riktig. Vinglass er for pingler (sier byjenta). Er vel heller mangelen på det som gjør at kruset ble første prioritet. Ny musikk på spotify må også til. I kveld skal jeg møte nye mennesker, noe jeg generelt ikke er veldig redd for, men nå kjenner jeg at jeg er en smule nervøs. Det er nemlig ladies night på hotellet i dag. Tenk det. I by´n vil ladies night si høye hæler, og coctail-kjoler. Jeg har verken hæler eller kjole med meg, men noe sier meg at jeg vil like ladies night her litt bedre enn jeg gjør hjemme. Det blir nok utrolig gøy, og hjertet mitt har alltid plass til flere flotte mennesker! 

Jeg prøvde å ta noen kjappe bilder med iPhonen på kjøretur i dag, ettersom jeg aldri tenker på å ta med kameraet når man skal på polet. Det blir annerledes nå, nå skal kameraet med uansett. Man veit tydeligvis aldri hvor man ender opp oppi her. I går så jeg nordlys for første gang. Det var så fantastisk! Hadde selvfølgelig ikke med kameraet da heller så det ble noen dårlige bilder med telefonen da også. MEN, ordentlige bilder av nordlyset, det skal jeg bare få til før jeg drar hjem herifra! Det er noe av det vakreste jeg har sett. Om du vil vinne hjertet mitt er det den perfekte daten i alle fall. 
Funfact; kineserne kommer hit for å ha sex under nordlyset, for det sies at da får man et guttebarn. Tenk på det du!

Må si det igjen, hvor ufattelig deilig det er å være her. Høsten. De fine fargene. Og lukta her oppe er fantastisk! Skog, bål, frisk luft! Livet har virkelig hatt sine svinger de siste ukene, men jeg kjente det i sta. Jeg kjente hvordan det var å være oppriktig glad igjen. At latteren i bilen den var ekte... 

 

UT PÅ NYE EVENTYR

Da var jeg tilbake i Nord. Kautokeino. En tur som har vært planlagt på alle mulige tenkelige måter siden sist jeg var her i april. Etter mye om og men, og frem og tilbake er jeg endelig på plass. Det har vært mye følelser, tårer, stress, glede, ja hele følelsesregisteret både før og etter flybillettene til Alta ble bestilt. Men nå er jeg her. Mitt midlertidige bosted er en koselig liten leilighet, med gåavstand til det meste (i hvert fall det de kaller det her i bygda. Neida. Joda). Mitt lille krypinn for to og en halv uke. Som det nervevraket jeg er, var jeg nervøs for alt og har tenkt det verste. Både når det gjelder kropp og sinn, men også bacheloroppgaven min, som er hovedgrunnen for at jeg i det hele tatt er her. Men nå, nå har roen senket seg, og jeg nyter mitt eget selskap, og ikke minst metode-boka mi. Stillheten er til å ta og føle på akkurat nå, noe som er det skumleste jeg noensinne kan tenke meg, men nå så er det ufattelig deilig. Det her var akkurat det jeg trengte. Komme meg bort fra bylivet og alle forstyrrelsene som er der, men som kan ikke nødvendigvis tenker over. Alle stemmene som skal ha deg hit og dit, og alt man føler man må gjøre, så man ikke får gjort det man egentlig skal. Nå kan jeg fokusere på akkurat det jeg skal, og akkurat det jeg er her for. Og om jeg kjenner at ensomheten sniker seg på har er ikke telefonen eller gode venner så veldig langt unna heller. For det skal sies, at i løpet av første dagen har jeg merket stor glede for min tilstedeværelse her igjen, og allerede blitt invitert på spennende og morsomme ting som jeg gleder meg sinnsykt til! 

Men aller først er det mailer som skal sendes, samtykke-skjemaer og intervjuer som skal skrives, litteratur som skal leses, you name it. Men for første gang gjennom denne røffe starten på bacheloroppgaven min har jeg virkelig trua. Både på meg selv og oppgaven min. Den lettelsen er deilig å kjenne på. Men det vil ikke si at usikkerheten og stresset vil ta meg igjen ganske kjapt bare over helgen. Jeg må bare bite tenna sammen og fortsette å ha trua på meg selv. For innerst inne vet jeg jo at dette kommer til å bli ganske så ålreit, og at jeg i etterkant ikke kommer til å forstå hvorfor jeg stresset så mye over detaljene. 

Nå skal jeg hoppe inn i metode-boka mi igjen og drikke litt mer appelsinjuice. Kamera(ene) følger med over alt, og jeg skal dokumentere eventyret mitt her hver eneste dag! Så heng med om du er nysgjerrig.

 

Til min vakreste David

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne... Jeg sitter igjen med ufattelig mange tanker etter denne dagen. Den har vært stappfull av mye sorg, men også glede, og jeg er sikker på at det var akkurat slik du ville blitt tatt farvel med slik vi gjorde i dag. 
Forrige søndag våknet jeg opp til den verste nyheten jeg kunne fått, at du hadde vært i en stygg fallulykke og at ditt liv ikke var til å redde. Jeg gråt i flere timer til jeg ikke helt skjønte hvorfor lenger, for at du var borte var noe jeg virkelig ikke klarte å ta inn over meg. Det kunne jo ikke være sant, det var ikke noe som var mer urettferdig enn at akkurat du skulle miste livet ditt i en alder av 27 år. 

Du har gitt meg så mye glede på den tiden jeg var så heldig å få med deg. Takket være deg har jeg venner for livet, og jeg fikk muligheten til å bo på et av de vakreste stedene jeg vet om, nemlig Volda. Hadde det ikke vært for blant annet deg, hadde jeg aldri flyttet dit. 
Jeg møtte deg aller første gang på ekstremsportsveko, hvor vi begge var en del av longboard-gjengen. Den uka var helt sjuk, og vi hadde det så gøy sammen. Jeg brukte mest tid sammen med dere fra Volda. Kom til Volda da vel, sa dere. Ja hvorfor ikke tenkte jeg. Jeg søkte på det jeg kunne og kom inn på Høgskulen. Ikke hadde jeg noe sted å bo, men det var jo ikke noe problem for jeg kunne jo bo sammen med deg! 
Sånn har du alltid vært, kastet deg ut i alle nye ting du får muligheten til. Du har åpnet hjertet ditt for alle du har møtt på din vei, noe det ikke var vanskelig å se i begravelsen din i dag. Så mange venner, så god og stor familie, så ufattelig mye kjærlighet.

Jeg var litt ensom i det store huset ditt, for du jobbet jo så mye på sjøen, og når du hadde fri reiste du. Jeg tror jeg nesten aldri sov i min egen seng fordi jeg syns det var litt skummelt. Jeg fant en trøst i å heller sove i din seng, eller på sofaen da du ikke var der. Jeg var så lykkelig hver eneste gang du kom hjem. Du lagde alltid god mat, og sørget alltid for at jeg ble tatt så godt vare på som mulig. Ikke bare av deg selv, men også alle andre av vennene dine rundt deg som bodde i Volda. 
Herregud så gøy vi hadde det i Nylenda. Døra var alltid åpen for alle, bokstavelig talt. Det var alltid noen der, alltid en fest, middagsselskaper, bursdager, filmkvelder. Ja, jeg kan remse i fleng. Til og med OnklP og slekta var på besøk hjemme hos oss. 
Vi har vært på konserter sammen, kjørt vannscooter, fjellturer, båtturer. Husker spesielt godt den ene fisketuren du og jeg hadde, og det ble skikkelig uvær så vi måtte søke ly på ei øy til regnet ga seg.
Nest Siste gangen du og jeg var sammen var da du og Richard kom til Drammen på vei til København. Jeg og Synne hadde lite å rutte med, men dere skulle absolutt ha med oss til Køben! Ikke noe problem sa dere. Vi sneik oss inn på hotellrommet med dere, hvor vi alle fire delte en dobbelseng. Det var litt av en fantastisk tur. Siste gangen jeg så deg var på X2 2015, det er faktisk to og et halvt år siden nesten...
 
3.juni tekstet du meg annonsen av huset vi bodde i som du skulle selge. Du var så stolt etter å ha pusset opp alt selv. Og "veggen" vår med graffiti hadde du tatt vare på, noe som betydde mye for meg. Du sa du håpet å se meg igjen snart, og at jeg måtte komme på besøk. Noe jeg aldri fikk gjort...

Du har fått opplevd mer i ditt korte liv, enn mange av oss kan drømme om. Det var ikke noe du ikke sa ja til å være med på. Du var så eventyrlysten, og du rakk å være over hele verden og oppleve så mye. Jeg er så stolt av deg David. Vi alle har noe å lære av omsorgen din, det gode mennesket du var. Gleden med å leve, og leve i nuet. 

Du var så god du, David. Fortsatt kan jeg ikke skjønne at du er borte, at jeg tok farvel med deg i dag. Det var så godt å møte den fantastiske familien din. Ikke minst godt å se igjen alle de vakre menneskene som du har introdusert for meg. Det var også godt å føle seg så velkommen. Jeg fikk høre du hadde snakket masse om meg til de jeg ikke rakk å møte, og det betyr så ufattelig mye. Jeg kommer aldri til å glemme deg, og alt det du har gjort for alle rundt deg. Du har preget så mange mennesker det det gode hjertet ditt, med din lyttende evne, de smilende øynene dine. Du er det vakreste mennesket jeg har møtt. Hvil i fred, min kjære David, skulle så gjerne ønske jeg kunne fått en siste klem av deg. Du vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt ♥ Det er så mye mer jeg kunne ha sagt, men ord blir fattige... 

#ANNERLEDES



  • Skrevet 26.09.2016- klokken 14:33 i Livet

Jeg tyr alltid hit når kroppen min, hodet, og hjertet ikke er helt i flyt med hverandre. Sånn som nå. Aller mest er jeg bare veldig trøtt og ikke orker gjøre det hodet mitt sier jeg burde gjøre. Ikke minst klokka og kalenderen også. 
Det er ganske standard at høstsemesteret alltid går fort, og dette året satte det i et ekstra gir, for hei her går det unna. Jeg klarer ikke helt henge med, og faller litt ut på visse ting. Da mister man også lett motivasjonen. 1 uke til studieuke, som vil si 2 uker til praksis. En praksis som kun varer i 2 uker. Det er ikke lang tid til oppgaver og leik. I tillegg er jeg passe nervøs, som jeg alltid er når jeg skal inn et sted med masse barn og voksne jeg ikke kjenner, og så skal jeg være i sentrum og utføre noe. Og i dette tilfellet fortelle et eventyr/fortelling som skal fenge barna - to ganger, på to forskjellige måter. Og det skal være noe jeg personlig ikke kjenner til fra før. Også har jeg jo de aller minste også da. Så ja, jeg er litt stressa nå. 
Ikke nok med det så kommer jula snikende på, og det vil si muntlig eksamen i språk, tekst og matematikk. OK. 
2700,- ble brukt på pensum, og det med rabatt. Er ikke mange som jeg har rukket å åpne enda heller, så man kan si det blir digg med studieuke nå, så jeg får tatt igjen litt og får kommet meg på beina igjen. For er det en ting jeg ikke skal så er det å gi opp, for det er det her jeg vil, og jeg veit jeg klarer det. Det er ikke det det står på. 

Men det er ikke alltid så lett det heller. Når det ikke bare står på viljen, eller gleden. For når det er andre ting i livet som ikke står helt på plass, så kræsjer det med alt det andre som er viktig. Høst-depresjonen kom, men ble litt nedkjempet fordi sommeren fant ut å slå et ekstra slag for meg. Og det har vært ekstremt godt, og det er det enda. Selv om jeg elsker å kunne dra på meg lua og skjerfet når jeg skal ut døra, så elsker jeg det ikke like mye som da sola varmer så godt på huden, og jeg får et par ekstra fregner på nesetippen. 
Det er vanskelig når man ikke føler det man vil føle, og ingenting er som du vil at det skal være. Og man prøver det hardeste man kan å stå imot, men det er noe i deg som ikke helt hjelper til i samme retning. Jeg krangler og slåss mye med meg selv inne i hodet og hjertet mitt om dagen. Jeg lengter etter ting, som jeg ikke helt kan sette ord på. Ting som føles ut som de er milevis unna og at jeg aldri kommer til å få de innen rekkevidde. 

Målet er å ikke ende opp som jeg har gjort tidligere, nemlig med trynet planta godt gjennom en vegg, og jeg blir sittende fast i ingenting. Hvor ingen kan redde meg bortsett fra meg selv. Jeg akter ikke ende opp der igjen. Men denne gangen er jeg sterkere, sterkere enn noen gang. Det er annerledes. Det er hardt. Det er vondt. Men annerledes... 

#PÅ HELL



  • Skrevet 10.08.2016- klokken 15:47 i Livet

Sommeren er på hell. Sola skinner, men vinden har tatt over, og ikke minst regnet. Ikke det at det plutselig dukket opp for sånn har det vel vært hele sommeren. Samtidig merker man den lille forskjellen når sommer blir til høst. Og det skal sies, at det er jeg ikke noe særlig fan av. Ferien har flydd. Neste uke starter jeg mitt 2. år på barnehagelærer, noe jeg virkelig gleder meg til - og gruer meg litt til. Det beste blir å starte opp med en lang og heftig fadderuke, hvor jeg selv stiller som fadder. 

Jeg skulle gjerne ønsket at sommerværet kunne holdt, jeg merker nesten allerede nå at høstdepresjonen er på vei. Jeg har i hvert fall en ting å glede meg til, og det er nemlig Marbella! Jeg bestilte tur til meg og M i går, fra 17-23. desember. Det er kanskje ikke det beste sydenværet der på vinteren, rundt 17-18 grader kanskje. Men det er helt greit. Jeg skal ligge på stranda, som er rett utenfor hotellet, helle i meg drinker og få noen fregner på nesa. 
Det ble jo ikke så mye av dette i sommer, ettersom vi var på by-ferie. Gdansk var forresten veldig flott, veldig billig, og et sted som det er verdt å dra til. 

Dagene nå går altfor fort og altfor tregt på samme tid. Jeg blir gal av å være hjemme. Av mange grunner. Egentlig må jeg male kjøkkenet, men jeg har verken lyst eller ork til å sette i gang. Jeg blir dårlig og sliten av å være her hjemme, og det med god grunn. Vi har akkurat testet luften, og den er "very poor" som det så fint heter. Heia naboer som gir faen, og et borettslag-styre som ikke kunne brydd seg mindre. Jeg kjenner at jeg er ganske ferdig. Det er feil at jeg heller vil være på skolen, på jobb, ja hva som helst enn å være hjemme og slappe av. 

Jeg har en følelse av at tiden fremover, og det neste året som kommer blir en spennende tid for meg og M. Håper det går så bra som planlagt. Vi trenger ikke mer motgang nå. Men foreløpig er jeg lykkeliten da! 





 

#SUMMERLOVIN



  • Skrevet 27.06.2016- klokken 18:52 i Livet

Tiden går i ett om dagen, jeg rekker så vidt tenke. Eller, det har blitt litt mer tid til å tenke og kose seg etter ferien startet. Jeg avsluttet skoleåret med B på både BULL eksamen og Kunst, kultur og kreativitet. Jeg kunne ikke vært mer fornøyd! Det går mye tid til jobbing også, noe jeg overhodet ikke klager på. Jeg har nemlig verdens beste jobb om jeg kan si det selv. O´learys er virkelig et fantastisk sted, og Drammen har virkelig trengt det! Så om du er i nærheten burde du absolutt ta turen innom! 

Utenom det har det vært feiringer av alle slag, feiring av ferie, bursdager, EM, og ikke minst et fantastisk bryllup som vi var heldige å få bli med på! 
Om en uke drar jeg og M på ordentlig ferie også, noe jeg knapt klarer å vente på. Toget går først til Stockholm, og det blir sykt deilig å se igjen familie. Derfra drar vi til Gdansk og skal kose oss i en ukes tid. I den anledning skal jeg introdusere min nye beibi! Nemlig Nikon1J5. Jeg tror alle som bruker speilrefeks kamera flittig, vet hvor slitsomt det er å drasse med seg dette over alt for å få bedre bilder enn man får på iphone. Jeg måtte ha noe nytt og handy. Jeg hentet det i dag og jeg elsker det allerede. Jeg klarte ikke å gå fra Nikon nå heller, og så er det ganske kjekt at kun med et adapter kan jeg bruke objektivene jeg har til speilrefleksen. Det tar veldig fine bilder og er lite og søtt. 

Vil ønske alle en fin sommer, og at alle får litt varme og sol på kroppen, uansett hvor man befinner seg!





 

#TIMEFLIES



  • Skrevet 18.05.2016- klokken 15:42 i BLU

Wow, som tiden flyr. De siste månedene, eller for å snakke om hele dette skoleåret. Jeg kan ikke fatte hvor all tiden har blitt av, selv om det har rukket og skjedd ufattelig mye også. Når jeg kjenner på kroppen og psyken min, føler jeg en enorm utvikling. Samtidig er jeg sliten, og veit at jeg fortsatt må lytte til den mer enn noe annet. Det som skjer i mitt liv om dagen er for det aller meste jobb, for det har jeg klart og skaffe meg. Jobbet veldig mye, men de neste dagene går til eksamenslesing. For jeg har nemlig eksamen på mandag. Jeg leser og skriver for harde livet, og har til mandag å kunne hele pensum i BULL. Tjue minutter muntlig fremføring. WÆ! Ti minutter til å snakke om fagtekst som er ferdig innlevert, og ti minutter til spørsmål fra pensum. Vel, kan ikke se for meg at de ti siste minuttene kommer til å hjelpe meg stort. De ti første skal jeg naile, selv om jeg kun får ha med en lapp med 6 stikkord. 

Det er ufattelig mye pensum jeg skal igjennom, og huske forskjellige teoretikere, og teorier og det som er. Samtidig så vet jeg at jeg står. Såpass selvtillit og innsikt har jeg. Fag-teksten har jeg også fått ganske så bra tilbakemeldinger på, så jeg kan ikke se noe problemer rundt akkurat den biten der. Det ble ganske mye endringer på den etter de to første utkastene, noe jeg kjenner jeg er veldig fornøyd med. Det er ikke før de siste to månedene jeg har klart å virkelig forstå så mye av pensum. Dette har også veldig mye med siste praksisperiode som bare var helt fantastisk! Jeg savner fortsatt barna mine så ufattelig mye. Man blir så glad i dem, og jeg ville virkelig ikke dra.
De har gitt meg og lært meg så utrolig mye, både om praksisfeltet, teori, og ikke minst meg selv. Jeg har fått mer tro på meg selv og mitt grunnsyn, og føler jeg har kommet en lang vei dette året. 

Nå er det snart slutt. To eksamener så sommerferie. Det blir godt å komme tilbake på skolen til to helt nye fag, en helt ny start. I tillegg skal jeg være fadder, så til dere som har søkt barnehagelærerutdanningen i Drammen, gled dere! Nå må jeg tilbake til lesingen, kryss fingrene og tæra for meg.



 

#NÅR DET SKJER

Det siste døgnet har vært hardt. M hadde en arbeidsulykke i går som kunne gått virkelig galt, med aller verste tenkelige utfall. Heldigvis gjorde det ikke det. Men, det har fått meg så dypt inne i tanke-boksen som overhodet mulig. Jeg har det nok nesten verre enn han. Det er virkelig sant at man kanskje ikke helt ser hvor viktig det man har er og hva det betyr før man mister det, eller i midt tilfelle, kunne ha mistet det. Bare det å sitte å snakke sammen om hvor utrolig flaks han hadde er uvirkelig, og rart, samtidig som det er altfor virkelig og ufattelig nært. Jeg vil ikke tenke på det, og det har jeg også gitt beskjed om. Men tankene er der, hva om? Hva skulle jeg gjort? Hvor hadde jeg havnet om jeg hadde mistet noe av det aller viktigste i livet mitt, enda en gang. 

Alle skal dø en gang, og slik er det. Jeg er en av de personene som kan sitte å tenke på dette og grine meg sønder og sammen. Når det gjelder både meg selv og andre. Livet går jo videre, men hva gjør jeg da? Jeg som ikke takler noen verdens ting. Jeg som griner om noen tråkker på en maur. 

Jeg sov ikke godt i natt, og kommer garantert ikke til å gjøre det til natten som kommer heller. Hodet mitt er et helt annet sted... 
Det er en heftig wake-up-call. Alle de småtingene du er litt sur for, alt som irriterer deg, og generelt er dritt, det betyr ingenting lenger. Ingen verdens ting. Og når det er sagt tror jeg det er utrolig viktig at man får disse en gang innimellom. Det setter alt i et helt annet perspektiv. Livet er ufattelig skjørt, og man må bruke mer tid på glede, det som gjør deg lykkelig, i stedet for å gå og surmule over noe som skjedde for et par uker siden. Det her har helt klart gjort noe med meg. Jeg er helt utslitt selv. Nå er jeg ganske så overbeskyttende også, men det skulle vel bare mangle at man vil sørge for at den du elsker faktisk har det fint?
Dette kommer til å være noe jeg aldri glemmer. Det vil følge meg, det samme vil alle følelsene rundt det. 

PÅSKE



  • Skrevet 24.03.2016- klokken 13:18 i Lens

DCIM\100GOPRO

DCIM\100GOPRO

DCIM\100GOPRO

DCIM\100GOPRO

DCIM\100GOPRO

DCIM\100GOPRO

 

TENKETANKEN LENGE LEVE

Akkurat i dag føles ting litt godt igjen. Første dagen av vinterferien. Jeg har hatt en god natt, jeg har faktisk sovet godt og lenge. Pysjen er fortsatt på, og jeg har ikke gjort noe mer fornuftig enn det å henge opp noen gardiner som har ligget på spisebordet litt for lenge. Jeg har sett gjennom alle sykt perfekt episodene, og det er kanskje grunnen til at jeg skriver akkurat dette innlegget her. Jeg får vondt inni meg, både av hvordan de jentene har det med seg selv og livet, og også fordi jeg kan kjenne meg igjen i så mange følelser. Samtidig blir jeg overrasket over hvor mye det faktisk er mulig å ha så høye forventninger til seg selv?

Jeg har selv kjent hardt på press fra forskjellige kanter. Det å være bra nok, se bra nok ut, det å være god. Men kjøpspresset har jeg heldigvis aldri brydd meg særlig mye om. Men der føler jeg at jeg har vært heldig, heldig med venner og familie som har sunne holdninger til akkurat dette. Jeg ble faktisk ganske sur når alle begynte å gå i DC klær på ungdomsskolen, jeg ville jo ikke at alle skulle se ut som meg, eller jeg som dem. Jeg ville faktisk ikke se ut som alle andre, og jeg var en ganske stor fargekladd i meg selv bokstavelig talt. Tighte bukser i alle mulige farger etterfulgt av super-baggy trøyer og gensere. Fantastisk. Jeg har alltid godt i det jeg har følt meg komfortabel i, heldigvis. Men det vil ikke nødvendigvis si at jeg var så ufattelig fornøyd med hvordan jeg så ut på innsiden av alle klærne mine, og det gjør jeg fortsatt ikke. Vi har alltid noe å pirke på har vi ikke? Samtidig som vi ser på alle andre og klarer å rose de for alle feilene de ser ved seg selv, som også kanskje er akkurat de feilene du selv peker på i speilet hver morgen. Hvorfor skal det være så ufattelig vanskelig å omfavne det ved deg selv, når det er så lett å gjøre det med andre?

På ungdomsskolen ville vi alle ha gode karakterer, for hvem vil ikke det? Jeg gikk ned i snitt hvert år, og skuffelsen var stor hos meg selv og familie. For jeg kunne jo så mye bedre, virkelig. Men jeg visste jo at det kun var min egen skyld og feil prioriteringer. Men når jeg fikk en 6´er var jeg overlykkelig. Samme med en femmer også. Det var ikke før jeg falt ned på en svak firer at jeg kjente litt på det. Men det var greit. Det var ikke en krise. Men samfunnet har vokst seg i feil retning, og ja, jeg forstår disse jentene så godt, samtidig som jeg syntes det er ufattelig tragisk at man skal bry seg så mye om et tall på et ark. Det definerer deg faktisk ikke. 

Utseende. Det ytre. Det er vel den største utfordringen for veldig mange. Og spesielt etter alt sosiale medier slenger i trynet på oss. Men så blir jeg litt slik at jeg vet hva som må til da, for at jeg faktisk skal føle meg bedre. Jeg vet at de som poster alle disse bildene ikke nødvendigvis har det så fantastisk. Som hun ene i sykt perfekt som henger seg så opp i alle bloggerne og de på instagram, og hvordan de ser ut. Hår, sminke, flat mage, muskler, øyevipper. Jeg forstår det så sinnsykt, samtidig blir jeg litt småirritert. For du står og tar bilder av deg selv i speilet, du forklarer selv til tv 2 og hele Norge at du poserer slik og slik for å se minst mulig ut. HVA tror du alle de andre bloggerne gjør? De tar extensions både på hår og vipper, de fyller opp leppene, de trekker inn magen, de pumper masse før de tar treningsbilder, og ikke minst PHOTOSHOP. Da er det en ting jeg vil fremme, eller nærmest en person, og det er Sophie Elise. Jeg kan ikke annet enn å si at jeg har veldig respekt for henne, og hennes ærlighet. Jeg syntes det var så bra når hun la ut om alt hun gjør for å faktisk se slik ut på bildene før hun poster de, og hvor mye tid det tar. I tillegg hvilke indre følelser det skaper, og hvor mye indre energi som går tapt. Vi må begynne å se oss litt mer rundt, og ikke bare ned i telefonen på instagram og andre medier. For ser vi rundt oss ser vi mer de ekte menneskene og hva som faktisk er "normalt". Selvøflgelig finner vi alltid mange i mengden som vi gjerne skulle sett ut som, men slik vil det nok alltid være. Du ville kanskje ikke ha den bananen, men når du ser noen andre spise den ville du gjerne hatt den allikevel. Jeg tror nok at det ligger i oss, vi vil ha det vi ikke har selv.

Jeg føler jeg har vært ekstremt heldig, jeg har fått så mye hjelp og støtte. Dette har også vært fordi jeg til slutt skjønte at jeg måtte si ifra. Jeg måtte face frykten og den dårlige samvittigheten, jeg forsto at dette faktisk var noe som hadde gått over mitt hode, og jeg trengte hjelp fra høyere instanser. Jeg har aldri blitt ordentlig "frisk" om jeg kan si det på den måten. Angsten er sterk noen ganger, deprisjonene også. Det å sitte å gråte i flere timer uten å vite helt hvorfor gjør jeg enda. Og det er vanskelig. Jeg har nok havnet litt i den bobla igjen hvor man ikke sier noe, man lar vært fordi samvittigheten tar deg igjen. Jeg har påført menneskene rundt meg nok smerte, og vil neppe ta den runden en gang til. Heldigvis har jeg lært meg å kjenne kroppen min bedre, kjenne når det begynner å bygge seg opp, vite at nå er styggen tilbake og snart sitter han på skulderen min igjen og får meg til å treffe den veggen så hardt nok en gang. 

Jeg har kjent mye på det den siste tiden igjen. Alle forventningene, stresset. Skolen er hard, og jeg føler faktisk at jeg sliter mye med det. Men dette er noe jeg vet jeg greier og vil så hardt. Samtidig har jeg så gode venner i klassen som er så flinke til å støtte og bygge oppunder det som er bra. Alle vil at alle skal klare det, og det er noe som hjelper mer enn man kan tro når man tidligere har opplevd akkurat det motsatte.
Den personen det er vanskeligst for å forstå at det går an å ha så vonde følelser om seg selv, og at alt faktisk er en kamp innimellom. At jeg faktisk ikke klarer å stå opp om morningen noen ganger. Det er M. Det som for han er en selvfølge og ganske enkelt å få til, kan for meg være ufattelig hardt. Det er krevende og tar mye krefter og energi på å prøve og forklare slike indre hindringer for noen som ikke helt har følt det samme på kroppen selv.

Denne vinterferien kom akkurat i tide. Jeg får samlet opp litt energi, samtidig som jeg kan ta igjen litt arbeid med skolen, og andre ting som kanskje burde vært gjort for lenge siden. Jeg har tid til å finne tilbake til meg selv igjen. Det siste jeg vil er å havne ned i den grøftekanten igjen, hvor alle bilene kjører forbi og ingen ser deg eller hører de indre skrikene dine. Når jeg tenker meg om så vet jeg også at jeg ikke trenger å havne der. Og hvorfor vil jeg så inderlig jobbe med barn? Det spørsmålet har jeg stilt meg mye i det siste. Jo mer jeg har tenkt over det, jo nærmere svaret har jeg kommet. Barn er ærlige, de er rene og uskyldige. De bryr seg ikke om du har på jeans eller joggebukse den ene dagen. De liker heller at du ser litt rar ut. I tillegg har man noen å være et forbilde for, man skal vise de forskjellen på rett og galt, man skal lære de at alt er ikke så farlig som det virker, og man skal bygge opp selvfølelse og ruste de til livet fremover. For det vil komme tider som er så ufattelig vanskelige for de også. Derfor vil jeg være den personen som i hvert fall har prøvd, som har gjort så godt jeg kunne for at de skal ha best mulig utgangspunkt i den skumle og kalde verdenen vi i dag lever i...

 

LYKKE I HVERDAGEN







Dette er noe av det som har gjort meg lykkelig i dag. Sol. Youghurt med rosiner. Koke-sjokolade og havregryn. Barneklemmer. Barnelatter. Kino. Snåsamannen. Bestemor. Marius. Varme. Glede. Tårer.

 

(snåsamannen//dagbladet.no)

#LEI



  • Skrevet 21.02.2016- klokken 23:35 i Livet

Søndag, og andre arbeidskrav levert. Hvordan resultatet ble det er ganske usikkert før jeg har fått tilbakemelding. Mye som skjer om dagen i forhold til skolen. Prosjekter og fagdager, og det er ikke måte på. Prosjekt kan jeg helt ærlig si at jeg syns er passe kjedelig. Drama, forming og musikk. Vi skal lage en veggavis på to meter pluss at vi skal ha et anslag på ti minutter hvordan vi ville startet opp noe i barnehagen i forhold til et bestemt materiale, som da er papptallerkener. Kjenner at jeg ikke har vært så innmari motivert i det siste, og det gjelder alt. Derfor det ikke akkurat har vært noe blogging på lenge, eller noe annet. Det eneste jeg har klart å bry meg om har vært fotballen.

Det er ikke så kult når livet slår til på feil måte, og man bare er sur og lei. Jeg har ikke akkurat vært lett å ha med å gjøre de to siste ukene, så det er rart M holder ut alt dette. Det er ikke alltid en dans på roser, men man vet jo innerst inne hvor glade man er i hverandre, og at uansett hva som skjer så har man noe spesielt sammen. Nå er det vinterferie om en uke, så det blir ganske deilig. Da må jeg prøve å få litt orden på ting igjen. Kanskje jeg rett og slett skal begynne å pusse opp? Få litt fri fra alle de andre tankene, i tillegg til at jeg da har dagene for meg selv. Men en positiv ting som har skjedd, er at til fredag skal jeg starte på en ny tatovering, og jeg skal ha under boob tattoo. Å som jeg gleder meg! Sykt lenge siden jeg har fått no blekk, så dette blir deilig. Og ikke fullt så deilig kanskje.... Gleder meg til å vise den fram!

 

 

MIND BLOWN



  • Skrevet 10.02.2016- klokken 18:31 i BLU

Akkurat nå vet jeg ikke om jeg har nok ord til å beskrive hvor ufattelig glad og inspirert jeg er. Hvor heldig jeg føler meg, og samtidig hvor skremmende min fremtid ser ut som barnehagelærer. I dag fra 09.00-12.00, som for så vidt var altfor liten tid, hadde vi forelesning med Terje Melaas. Han er forfatter samt barnehagelærer, og det jeg vil kalle kongen av lek! Jeg har vært i litt forskjellige barnehager, og jeg må dessverre si at i følge det jeg har lært i dag, så er dere ikke gode nok på lek. 
Jeg kan helt ærlig si at jeg følte meg truffet mange ganger, og jeg veit også at jeg ikke er flink nok til å leke, eller i det hele tatt tenke nok lek. Gode leke-rutiner er det viktigste, og skal stå øverst på lista i barnehagen. Jeg kan ikke skrive ned alt jeg har lært om lek her og nå, men jeg kan si såpass at vi tenker altfor mye feil, både som pedagoger og assistenter. Vi henger oss for mye opp i regler og rutiner. "Nei, det har vi ikke tid til!" Hva da? Vi har mer enn nok av tid! Og er det noe vi ikke får gjort i dag, kan man alltids gjøre det i morgen eller hva? Skal barna få lide fordi du må ha assistent-tiden din, eller pausen din, eller møtet du må på? Nei, det skal ikke det. Og hva tror du er den største grunnen til at Magnus og Sebastian alltid ender opp med og sloss, mens de andre sitter fint og perler? Jo, det skal jeg fortelle deg; De vil ha oppmerksomhet. De kjeder seg. Og hva gjør vi midt oppi drapsleken? Jo, vi kjefter, vi ber de stoppe, for skrike, løpe og sloss hører trossalt ikke til. Men hvem sin skyld er det egentlig om du tenker deg om? 

Du som pedagog har et ansvar. Ta det et steg videre. Start en lek ut av det de holder på med for å få de på nye veier, vær en leder og led de videre. Mine ord er ikke nok til å forklare godt nok det jeg lærte i dag, men jeg vil at alle dere som jobber med barn, eller har barn, eller egentlig generelt burde sjekke ut denne mannen. Du forstår det ikke før du har sett og hørt han snakke om det som betyr mest for han i hele verden. Det er ikke nok med at han er så fantastisk god til å undervise, men han gir faktisk faen i hva andre mener om det. Han sier sin mening, og kan i tillegg bygge det opp på uendelig mange forskninger og observasjoner. Og oppå det igjen dramatiserer han, han var så dyktig, og herregud som vi lo! Jeg lo til krampa tok meg, samtidig som dette var noe av det viktigste jeg noensinne har fått trykt inn i hodet. Men det er akkurat det. Lek er det viktigste, og det skal være gøy og spennende. Jeg bøyer meg i støvet, og steller meg opp i en lang rekke av fans. Sjekk han ut. Det er en ordre.








UKE #5



  • Skrevet 08.02.2016- klokken 16:30 i Uke

Åh, var det mandag igjen. I dag sov jeg ekstremt lenge, noe jeg gjør hver gang jeg har fri. Jeg faktisk tvinger meg selv til å fortsette å sove selv om jeg våkner. Ikke hver gang, men i dag gjorde jeg det, for jeg var midt i en drøm som jeg rett og slett ikke kunne gå ifra. Jeg blir alltid påvirket av drømmene mine. Jeg kan ha helt sinnsyke, psykotiske drømmer, samtidig som de kan være ekstremt koselige. Denne gangen var den midt på treet. Var litt Sons of anarchy typ, bare akkurat som at jeg lagde min egen historie. Jeg er sikker på at det hadde blitt en sinnsykt spennende film. Men det er alltid en type moral, en grunn til hvorfor det er sånn. Det er derfor jeg blir så påvirket, og tenker mye på det i etterkant. Mine følelser angående det er ganske på hver sin side av skalaen. Tenketanken er ganske full, og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det eller hvordan jeg skal håndtere det. Skulle gjerne kjent en drømmetyder. 

Utenom det er det jo utrolig fint vær ute da. Regn og tåke, jeg tuller ikke når jeg sier at jeg ikke ser no ut av vinduet. I tillegg MÅ jeg ut i det drittværet og trene i tillegg. Så da fortsetter jeg vel å være sjuk enda lengre da! Hipp hurra.

Ukas høydepunkt er helt klart Karpe DIem #heisannmontebello! Konserten var på fredag, det var smokk fullt, og det var fantastisk. Egentlig HATER jeg å gå på konserter som er utsolgte, på et knøttlite sted. Når jeg er på konsert vil jeg kose meg, jeg vil nyte musikken. Jeg vil ikke bruke opp all min tid og energi på å dytte bort mennesker som er så fulle at de ikke vet hvor de er eller hva de holder på med. Du går ikke med stiletthæler på en hiphop-konsert. 

Ukas nedtur er når jeg midt under konserten kjøpte meg billett til afterparty, men ikke dro dit fordi jeg heller ville være med de andre på byen. 

Ukas favorittmat er uten tvil spinatsuppa som var i kantina på torsdag. Damn den var digg!

Ukas netflix: Har faktisk ikke sett så mye, men har blitt mye sumo! Huskestue er den nye favoritten. Absolutt latterkrampe.

Ukas inspirasjon: Har vel generelt ikke vært så inspirert.

Ukas kamp: Arsenal knuste Bournemouth!

Denne ukens mål: Prøve å holde humør og energi oppe, selv om været er mer en ræva. 

Ukas bilde: 



RETT SPOR



  • Skrevet 04.02.2016- klokken 10:41 i Livet

Selfie-torsdag, tilbake på skolebenken igjen, og det er i hvert fall en positiv ting. Fått jobbet litt også i barnehagen, og det er enda bedre. Kan ikke si at kroppen har blitt noe friskere i den forstand. I dag blir en spennende dag som jeg ser frem til. M skal nemlig ha familie fotografering med søsknene sine, noe som er det verste han vet. Så jeg skal kose meg og være tilskuer. Han må ikke tro at dette blir den siste shooten han er på, for vi skal ha noen bilder av oss også en eller annen gang, det er helt klart. Når vi er ferdige der skal vi ut å spise pizza, og det er deilig. Helgen bringer mye godt med seg også. Endelig skal jeg få et gjensyn med mennene i mitt liv, Karpe Diem. De spiller i morgen her i Drammen, første konsert på turneen, som også er utsolgt. Klarer knapt vente. 

Hvordan ser din dag ut?

UKE #3 OG #4



  • Skrevet 01.02.2016- klokken 17:20 i Uke

Hei.. Long time no see ? Ja da. Jeg har ikke gitt så mye lyd fra meg i det siste. Jeg har rett og slett hatt nada energi eller viljestyrke til å sette meg ned å skrive, eller egentlig noen ting som helst. Jeg ble som skrevet syk igjen. Greia mi er vel at jeg blir så lett syk, men frisk? Neida. I tillegg lå jeg rett ut i hele går, og har gått ned 2 kg bare i spy, heia meg. Livet er nå helt fantastisk. Det jeg hater aller mest med å være syk, er at jeg får så dårlig samvittighet. Jeg skulle vært på skolen, noe som bare går utover meg selv. Jeg skulle vært på trening, vært der for jentene mine. Jeg skulle ha ryddet og vasket, tørket støv, vasket klær. Alt ser jævli ut, og jeg får dårlig samvittighet for M. Samtidig føler man at man bare forfaller. For det er ikke det at jeg ikke vil gå den lange søndagsturen, i det super strålende været. 
Jeg har virkelig satt pris på denne vinteren fordi den har vært ganske stabil (så stabil som det går an i disse dager) og den har vært veldig flott å se på. Men, jeg kan ikke annet enn å si at jeg gleder meg ufattelig mye til sommeren akkurat nå. 

Ukas høydepunkt: Oppi alt har det vært noen høydepunkter også. Har fått handlet en del på IKEA, så det er jeg ganske fornøyd med. I tillegg har det vært bursdagsfeiringer, lag-fest, og julebord. 

Ukas nedtur: Det må være all snørra, spyinga, hostinga, og alt det ekle og fæle greiene som kroppen klarer å få ut.

Ukas favorittmat: Akkurat nå føler jeg det var vanskelig. Vi har for første gang prøvd adams matkasse, og jeg må faktisk si at jeg ikke er veldig imponert. Jeg kan skjønne at det lønner seg for familier med barn, men for oss to, nja. Ikke tror jeg vi sparer noen ting på det heller, og i tillegg er jeg ganske kreativ så dette ble litt for kjedelig for meg. Fikk selvfølgelig noen gode tips også som blir å ta med seg videre. Beste maten må nok bli tapasen vi hadde på lagfesten.

Ukas netflix: Det er vel fortsatt SOA. Ganske så lei, og alt går jo til blokksberg.

Ukas inspirasjon: Fortsatt gjelder interiør og mat-blogger. Klør i fingrene!

Ukas kamp: Denne var vel ment til fotball, men ekke så imponert. Så jeg må nesten bare nevne håndballen! Sterkt av mennene våre!

Denne ukens mål: Holde meg i form nok til å jobbe, og være på skolen!

Ukas bilde: Siden det er så lenge siden, har jeg valgt å legge med litt ekstra bilder denne gangen.











IN SICKNESS AND HEALTH



  • Skrevet 22.01.2016- klokken 15:38 i Livet




Syk. Det er vel det ordet som beskriver meg mest. Da jeg akkurat hadde blitt så og si frisk, tok forkjølelsen meg igjen. Så nå sitter jeg her igjen, med hosting, nysing, søvnløse netter, og får i meg mer nesespray enn noe annet. Til frokost ble det to gode gamle brødskiver, og en kopp med varmt vann, hvitløk, chili, sitron, og en dæsj med havana club gin. Yum! Jeg kjenner at jeg er lei av det her nå, og jeg har overhodet ikke tid i det hele tatt. Men hva skal man gjøre? Har blitt vandt til det nå i alle fall.

 

UKE #2



  • Skrevet 18.01.2016- klokken 12:40 i Uke

Mandag igjen. De siste dagene har gått i et kjør de også. Dietten har hjulpet sinnsykt mye, selv om jeg ikke har vært så flink som jeg skal. Man kjenner litt på det når man har betalt så mye for det. Men jeg endte også opp med å sitte midt i det; skal jeg velge å sitte her med vennene mine og ha det litt gøy, eller skal jeg være så kjip og være den kjedelige som går på diett? Jeg valgte selvfølgelig å ha det gøy, og det angrer jeg ikke på! Og selvom jeg hadde det gøy viste det seg på målingen at jeg hadde gått ned 3,1 kg og 6,1 cm på kroppen! Og dette også uten noen treningsøkter siden ryggen min valgte å ta kvelden. Målet mitt med dietten er jo ikke å blir super tynn og fit, men rett og slett å fornye den litt. Få vekk alle avfallsstoffene, lære den å spise mindre måltider, og ikke minst sunnere. Jeg merker at jeg har fått så mye mer energi og føler meg så mye bedre! Kroppen blir fort mett og det er deilig! I tillegg sover jeg så sinnsykt godt om natta, som jeg overhodet ikke gjorde før. 
Jeg skal ikke skryte av at jeg var så flink på lørdagen og søndagen heller. Det var jo et julebord med mye god drikke og god mat. Flaks for meg var det veldig sunn mat! Og i går måtte jeg dytte i meg et egg til frokost, noen potetgull-flak, og kinamat. Jeg tenker at det kunne vært mye verre! Jeg får heller ta noen dager ekstra tenker jeg! Før jeg går over fra shake til måltid i lunsjen osv. Cluet er vel å holde på de gode vanene man har fått. Når M i tillegg liker den supersunne maten han har fått servert til middag så er det i hvert fall ikke noe problem å fortsette. 

Ukas høydepunkt: En av de positive tingene som skjedde forrige uke var at vi startet med Kunst, kultur og kreativitet på skolen. I formingsfaget har jeg så og si gjort alt tidligere så det er utrolig deilig! I tillegg er det så mye mer gøy å gjøre det med barnehagelærer-studenter i stedet for kunst-studenter. Latteren sitter veldig løst, og vi har det så utrolig gøy! I tillegg hadde vi musikk, med en fantastisk sangpedagog som lærer. Vi lærte noen grep på gitar, og sang utrolig mye. Dette er noe jeg har gruet meg så innmari til, men det var så gøy! Heldigvis!

Ukas nedtur: Det kan vi alle være enig i at det må være temperaturen. Altfor kaldt! Jeg prøver å ikke klage for mye på været, men det er bare kjipt med tanke på treninger osv. Også var det denne ryggen da, som gjerne kan bli bedre igjen snart. 

Ukas favorittmat: Det må være blomkålsuppen vi fikk på julebordet. Damn, det var så hinsides godt!

Ukas netflix: SOA. Ja, ser jo ikke på noe annet. Får ikke lov å se noe annet heller. Jeg er litt lei, siden ingenting går slik som jeg vil. Men ja, absolutt verdt å se!

Ukas inspirasjon: Jeg har blitt veldig inspirert når det gjelder mat og interiør-blogger. I tillegg pusser min bestevenninne opp, så hun har også fått tannhjulene til å jobbe hardt oppi skallen min den siste uka. Jeg begynner å se klart for meg ting jeg vil gjøre så fort jeg får mulighet!

Ukas kamp: Arsenal-Liverpool. Sinnsykt kamp. Det er sånn det skal være i en fotball-kamp. Selvfølgelig ikke fornøyd med 3-3, men det holdt det! 

Denne ukens mål: Prøve å komme på rett kjør i forhold til dietten, holde på de gode vanene! Prøve å trene selv om det gjør litt vondt. Jeg skal tørre å utfordre komfortsonen innen KKK på skolen. 

Ukas bilde: Oss to ♥



DEN GODE PEDAGOG



  • Skrevet 12.01.2016- klokken 13:40 i BLU

EN KREATIV STØTTESPILLER

 

 ?WHAT A CHILD CAN DO TODAY WITH ASSISTANCE, SHE WILL BE ABLE TO DO BY HERSELF TOMORROW.? (L. Vygotsky)

Hva vil det si å være en kreativ støttespiller for et barn? Ja, for bare med litt hjelp, kan dette barnet klare det helt selv ganske snart. Jeg vil nok si at det er flere svar til dette spørsmålet enn det jeg skal gå innpå i denne teksten. Her har jeg fokusert på den kreative prosessen som foregår i planlagte pedagogiske aktiviteter og i fri-leik.
Det å være kreativ kan bety så mangt, men definisjonen jeg vil bruke her, er hvordan barn bruker sin fantasi og sine erfaringer på å skape noe nytt og spennende.

Det er mange måter man kan være en kreativ støttespiller på, og det er også mange feller man kan falle i uten at man selv tenker over det. Selv har jeg opplevd flere situasjoner i barnehagen hvor både gamle og unge assistenter kanskje hjelper til et hakk for mye, uten at de selv er klar over at produktet ikke lenger er skapt på bakgrunn av hvordan barnet ville ha skapt det, men skapt på bakgrunn av hvordan de selv ville laget det.

Som underoverskrift på Biljana C. Fredriksen sin bok Begripe med kroppen, er det skrevet ?Barns erfaringer som grunnlag for all læring.?
Forutsetningene barn har for å lære er utrolig viktige. I følge Fredriksen har Gordon forsket på at humor og tull har en positiv effekt på læring (Fredriksen, s. 91, 2013). Gjennom leik og aktiviteter lærer og utvikler barn seg i en stor grad. Her får de utfolde seg, utforske, undre, le og bli kjent med hverandre.

De skaper egne erfaringer, i både negative og positive situasjoner. De erfaringene man selv har fått, overføres over til andre. Vi kan si at omsorg, handlinger og holdninger på en måte går i arv (Fredriksen, s. 185, 2013). Dette kan være erfaringer barna får hjemmefra, men også i barnehagen. Det er her de tilbringer mesteparten av hverdagen, hvor man skaper bekjentskaper, sosial kompetanse, og der man forbereder seg til det som skal skje videre. Det er mange prosesser barna går igjennom hver eneste dag som er med på å skape de erfaringene, og den kreative prosessen vil jeg si er en av de viktigste.

I min rolle som pedagogisk leder er det viktig at barnas medvirkning, erfaringer, og fantasi kommer i første rekke i en aktivitet. I en barnegruppe har som regel ikke alle barna samme forutsetninger til å for eksempel male en snømann. Er det da vår oppgave å vise de hvordan en snømann skal se ut på forhånd av aktiviteten, eller er det mer viktig å la de gi sin fantasi og uttrykk utløp for hvordan denne snømannen blir seende ut? I ?Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver? er det skrevet innenfor fagområdet ?Kunst, kultur og kreativitet? at barna skal ta i bruk fantasi, kreativ tenking og skaperglede (Kunnskapsdepartementet, 2011).

Det å ha for mange føringer i en aktivitet hvor et produkt skal lages, hindrer barna i å få nye erfaringer og i å lære, og de får heller ikke oppnådd det Rammeplan sier at barna skal oppnå i barnehagen. De får ikke gleden av å skape noe nytt, eller tenke kreativt på sin egen måte, og de får heller ikke brukt fantasien. Barna kan miste motivasjon og glede i det de gjør, og føle at det ikke er bra nok når en voksen kommer for å ?rette på? hele tiden.
Her kommer det også veldig an på hva grunnlaget for aktiviteten er. Om det er for antall og rom for eksempel, vil det i hvert fall ikke ha noe å si hvordan snømannen ser ut, men mer hvilke former man velger å bruke for å skape en snømann, og hva barna lærer innenfor det fagområdet. Jeg ville  brukt de geometriske formene trekant, firkant og sirkel, og gitt de et ark hvor de kunne lime på disse. Jeg ville latt de velge hvor mange og hvilke størrelse de ville bruke til å lage en snømann. Dette er også et verktøy som kan bli brukt av pedagogene til å kartlegge hvor i utviklingen barna er.

Det å lage/reprodusere og det å skape noe er to forskjellige måter å gjøre en aktivitet på. Ved å skape noe vil det være lang flere muligheter for læring, undring og å skape erfaringer, enn om man bare skal lage eller reprodusere noe. Når man skaper noe går man ut ifra egne ideer og fantasi, og hvor man ikke har en mal eller bruksanvisning som forteller hvordan man skal gjøre det (Fredriksen, 2013 s. 91).

Utenom de planlagte aktivitetene i barnehagen, er det ganske mye tid til fri-leik. Dette er både inne i barnehagen, ute i barnehagen eller på tur. I fri-leik kan barna være akkurat den de vil være, og utfolde seg på alle de måter de kan og føler for. Da skjer det også mye læring. Her lærer barna hvordan det er å være i samspill med andre, og den sosiale kompetansen øker. Som nevnt tidligere har ikke alle barn like forutsetninger, og dette er noe som kan skape både positive og negative opplevelser for hele gruppen eller noen få av  barna. 
Den kreative prosessen som skjer i fri-leik er der underliggende hele tiden. Barna bruker fantasien og blander de med erfaringer, samtidig som de finner ut nye ting underveis, både om seg selv og andre.

Noe av det viktigste man må gjøre som pedagog i disse kreative leke-prosessene er å være anerkjennende. Biljana skriver at man må selv være leken, fantasifull og tullete for å vise at man anerkjenner måten barna leker på.  Hun fortsetter med at de da kan føle at det er lov å være spontane, og at det er lov å le og tulle. Når barn føler at de kan gjøre dette, er de ikke redde for å komme med forslag som de kanskje føler hadde vært dumme i en annen setting. Når man skaper en god stemning med barna, og bygger tillit til hverandre føler man seg akseptert (Fredriksen, 2013 s. 91).

Som pedagog må man være på samme nivå som barna. En som er nysgjerrig og utforskende, på samme måte som de er selv. Det er viktig å støtte oppunder barnas fantasier og kreativitet. En god pedagog skal møte barna med glede, tull og latter, og la de få utløp for det hodene deres er fylt med. De må lære å bruke sansene aktivt i leken, og på denne måten lærer de. Som pedagog skal man anerkjenne det et barn gjør og skaper, om det så er en snømann med nesa på magen, eller om det er i et rollespill i en lek. Barna skal føle at de blir sett og er en del av noe, slik at de føler seg trygge nok til å få den skapergleden og tenke kreativt. Det er viktig å huske på hvilke forutsetninger de forskjellige barna har, og at man tar hensyn til dette. Det er også viktig med egne erfaringer, og hva man har i bagasjen når man kommer inn i barnehagen. En pedagog må på forhånd tilegne seg kulturell kapital ved å oppleve, gjøre og også skape noe på egenhånd. Det er kun på denne måten man kan klare å sette seg inn i og formidle kunnskapen videre til barna (Fredriksen, 2013. s. 36).

 

 

LITTERATURLISTE

Fredriksen, B. (2013) Begripe med kroppen. Oslo: Universitetsforlaget

Kunnskapsdepartementet. (2011). Rammeplan for innhold og oppgaver i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.

 

Stine-Marie Myklemyr 12.12.15

THE NEW IN



  • Skrevet 12.01.2016- klokken 13:15 i Livet







I går fikk vi tilbakemelding på det første arbeidskravet vi hadde i BULL, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd. Jeg har alltid vært veldig usikker på mine ferdigheter innen fagtekst, men tydeligvis er jeg ikke så ferdighetsløs allikevel. Jeg har bestemt meg for at jeg skal legge ut tekstene mine her, så dere også kan lese de, og eventuelt komme med ros eller kritikk. Teksten vil jeg poste i et nytt innlegg, slik at det blir litt ryddig. Jeg feiret (tilfeldig) med å få min nye baby i posten, iPhone 6s rosegold. Jeg simpelthen elsker den! Den skal bli tatt godt vare på.



2016, VELKOMMEN SKAL DU VÆRE



  • Skrevet 11.01.2016- klokken 16:11 i Livet

Det er først i dag jeg føler at det nye året startet. Et nytt semester i gang på barnehagelærerutdanningen startet i dag, og vi hadde en utrolig dyktig dame som hadde forelesning for oss om ja, ganske mye forskjellig, men utrolig viktige ting i forhold til barnehagen. Vi så filmen "Da Ailinn kysset Lars", noe jeg ble like rørt av som første gangen jeg så den (om du ikke har sett den, gjør det!). Vi snakket en del om barn og følelser, og at de har like mye følelser som oss voksne. Dette er noe som er ufattelig viktig å huske og lære mer om, og noe som også treffer meg dypest. Barn har like stor mulighet til å bli forelsket, som en voksen person har, og det er noe som kommer frem i denne filmen. Her ser du følelser av glede, kjærlighet og sorg. Noe man hører av det de forteller, og man ser det på kroppsspråk og aktiviteter. Det er ikke noe som rører mer enn når Ailinn sier at Lars dør når han kommer hjem, og Lars svarer til Ailinn "Jeg lever bare når jeg er med deg". Herregud, for det første tenker man sjelden over at et barn kan si noe som er så sterkt, og når man først hører det er da det går opp for en at barn har like mye følelser som alle oss andre. Jeg husker selv at jeg var ekstremt forelsket i en i barnehagen, og følelsene var like sterke som en forelskelse har vært i senere tid. Vi snakket også om hvor viktig det er med strukturerte og filosofiske samtaler med barna faktisk er, og allerede helt fra de starter. Det handler om å lære barne å tenke selv, og stille spørsmål. Disse erfaringene bærer de med seg resten av livet! 
Denne dagen og forelesningen har vært så ufattelig givende, så jeg er ganske motivert for å starte hardt og brutalt på et nytt semester nå. Det skal sies at jeg gruer meg spesielt til drama og musikk-delen som halve dette semesteret består av, men det blir spennende å se hvor mye jeg klarer og lærer å utfordre meg selv på det ytterste. For det er ikke vilja det står på her i alle fall. 


"My Girl"

I tillegg startet jeg på Change-9 dietten i dag, og jeg er S U L T E N! De to første dagene er det ganske minimalt med inntak, og det merkes veldig. Men jeg er også sykt motivert til å klare dette også, selv om det blir et heidundrandes julebord på lørdag. Blir ikke noe diett da for å si det sånn. Jeg tenker at dette gjør jeg kun for meg selv, og at ni dager er vanskelig å få til å passe inn i hverdagen for veldig mange. Spesielt for meg denne måneden. Men jeg ville så gjerne få denne starten på året, og komme kjapt i gang! I tillegg trenger kroppen min å bli full av energi til fotballsesongen starter for fullt, slik at jeg kan gi alt for det flotte laget mitt.
Noen av dere som har gått/har planer om å gå på den?

Nå ser jeg veldig lyst på tiden fremover med alt som har rukket å skje den siste tiden. Jeg sier det hvert år, men 2016, du er MITT år!



IDYLL



  • Skrevet 06.01.2016- klokken 15:47 i Livet

Vinteren er virkelig vakker. Spesielt når solen skinner på snøen slik at den glitrer som et hav med diamanter. I dag bestemte jeg meg for å børste litt støv av kameraet, og ta meg en tur ut i kulda. Ja, for kaldt er det, men samtidig koste jeg meg. Kreativiteten presset på, men den kom ikke frem i dag, så jeg gikk like så godt innom Nille og Kiwi og kjøpte nye tusjer og en hel haug med frukt. Så nå har jeg gjemt alt godteriet. Problemet mitt er ikke å være sunn, men at jeg bor med en annen som rett og slett ikke er så flink til å overholde disse "reglene" vi setter oss i mellom. Så nå skal i hvert fall jeg gomle frukt, fargelegge litt, og nyte de siste feriedagene før skolen setter i gang med et nytt og spennende semester.

En vase som har blitt en favoritt, faktisk fra H&M. Ville egentlig skryte av hjertet mitt, som jeg fikk av M til jul.

Disse nydelighetene kjøpte jeg på MONKI. Passer perfekt til vasen.



Vinter idyll ♥





HOME IS WHERE THE HEART IS



  • Skrevet 05.01.2016- klokken 20:29 i HJEM

På papiret flyttet jeg for sjuende gang i min "voksne" alder. Det skal vel sies at jeg har vært et fast interiør i denne leiligheten en god stund, men i dag var dagen jeg faktisk endret adresse. Det føles ekstremt godt. Det føles som et stort steg videre, noe jeg virkelig trengte i forhold til meg og M. Som alle forhold er ikke vårt en dans på roser heller, langt ifra. Men uansett hva og hvor mye som går vegg i mellom, så er han nå min utvalgte og det er det ingen som kan sette en stopper for. 
Nå kan jeg faktisk bosse litt uten å få dårlig samvittighet... Tja har vel kanskje ikke fått det før i dag uansett. Planene er jo ganske klare hva som skal gjøres her. Men ikke får jeg eller han gjort noen ting før vårt "røyke-problem" blir fikset.

Vi er så heldige at vi har naboer under oss som røyker. Man skulle trodd at det ikke var mulig at det skulle være så ille som det er her, men det er det. Både ute i gangen og inne i leiligheten. Sofaen, alle klær, tepper, puter, alt stinker røyk. VI stinker røyk. Jeg føler meg ikke særlig kul når jeg tar imot barn i barnehagen og det lukter som jeg har kommet fra et ned-dampa nachspiel. Jeg som er så naiv, trodde selvfølgelig denne saken kunne bli fikset lett om vi tok det videre. Der tok jeg grundig feil! Etter to besøk av formannen i borettslaget har vi fått et tomt løfte om at noe skal bli fikset. Inne i hjørneskapet på kjøkkenet er det nemlig åpent helt ned, ikke noe isolasjon eller noen ting etter de som pusset opp kjøkkenet sist. Vi ble lovt at dette skulle bli tatt hånd om av noen profesjonelle, og at vi ikke skulle tenke noe på det. Vel, etter tre måneder tenker jeg på det. Og ikke nok med det, migrenen forsvinner ikke, hosten forsvinner ikke, lukta og tåken forsvinner ikke. Kjenner jeg er ganske lei av å følge andres regler nå. Så vi har planer om å få inn noen selv og fikse det, så skal vi se hva de sier. Det eneste jeg er redd for er at det ikke hjelper. At røyken kommer inn hit på en annen måte. Helt ærlig, så klarer jeg ikke leve sånn her. Kanskje dumt at jeg flyttet inn i det hele tatt akkurat nå! Men jeg håper det hjelper, slik at vi får malt og vasket ordentlig over alt. Om noen har noe erfaring med dette tar jeg gjerne imot tips.

Men jeg vil jo male! Male vegger og karmer, og pynte og ordne, og gjøre dette til et flott hjem som sier noe om hos begge to. Vi er jo på god vei, men vi må bare vente og det er det som er irriterende. Jeg har sittet å sjekka ut mange fine tips på pinterest de to siste dagene, og det klør i fingrene. Det er så altfor mye fint. Som det her for eksempel:



Dette har jeg planer om å lage og sette på badet oppå vasken. Utrolig fine til å ha alt mulig i. Jeg er ikke særlig fan av stygge tannbørste-holderne og at tannkremtuben og lano-holderen bare står på vasken. Det er jo bare å få satt i gang! Jeg vet at det er mange der ute som også har mange gode tips. Så det er bare å kjøre på! Tar veldig gjerne imot linker til blogger også!



O´ JUL MED DIN GLEDE



  • Skrevet 26.12.2015- klokken 16:13 i Livet

Siden sist har det skjedd ganske så mye kan man si. Julestresset tar meg hvert år, og i år var intet unntak. MEN, det skal sies at både jeg og M, tross dobbelt så mange julegaver i år, klarte å komme i boks ganske så tidsnok, noe som var utrolig deilig! Utenom det har mesteparten av tiden gått til jobbing, eksamenslesing, praksis, og generelt det jeg har fått skvist inn. Eksamen gikk vel ikke som jeg håpet men jeg besto nå i hvert fall, så SRLE aldri igjen. 

Ettersom jeg var så ufattelig kul å kjøpte Arsenal-billetter til M. så ble det en London tur i starten av desember, og det må jeg bare si er noe av det sjukeste jeg har vært med på. Emirates var for meg noe helt sinnsykt, og tårene presset på når jeg kom inn på stadion. Det er så flott, og vakkert å se noe så stort, og så mange mennesker med kjærlighet til noe større og noe som skaper et utrolig samhold! Vet at det blir flere turer dit. Det er det ikke noe tvil om. Ellers så var de andre dagene i London ganske så hærlige, selv om det ble en del vannblemmer mellom tærne. Det var deilig å kunne ha noen dager med M alene, uten hverdagens problemer og stress. 

Når jeg endelig fikk tatt meg juleferie som var tirsdag, var jeg rimelig fornøyd og passe sliten. Det å treffe soffan da var ubeskrivelig. Lillejulaften ble feiret med pinnekjøtt hos a mor, og julaften hos svigers. Og gavene i år er jeg ganske fornøyd med. Tusen takk alle mann! Og spesielt M, jeg er både imponert, overrasket, og generelt ekstremt glad. Resten av julen går vel bare med til god mat og drikke, og litt jobbing. Ikke minst litt gaming, ettersom jeg akkurat spanderte på meg sims 4!

























DU ER VERDT MER NÅR DU ER LYKKELIG

Trøstebaby. Det var et ord som datt ned i hodet mitt akkurat nå. Alt baby-oppstyret som er så og si hele tiden, og alltid kommer til å være der tar knekken på meg noen ganger. Og akkurat nå føler jeg at jeg trenger en trøstebaby, at det er det jeg vil ha! En trøstebaby for å kunne føle meg bedre, og ikke ha det så vondt av det som skjedde den gangen. Spesielt nå, når han er overalt, med sin fantastiske sønn. Og da mener jeg overalt! 

Alt jeg vil er å skrike det ut til hele verden hvor ufattelig vondt det er, og hvor forbanna jeg er på han. Hvor utrolig manipulerende drittsekk han var. Jeg føler han tok fra meg alt. Ikke bare det lille frøet mitt, men verdigheten min. Måten han fikk meg til å føle meg så ufattelig liten på. Måten jeg følte at verden så på meg i etterkant. Fra sekundet jeg traff han fikk han meg til å bli den personen jeg overhodet ikke ville være, noe jeg også ytret meg om. Men man blir svak. Svak av ordene som sniker seg inn i ørene dine, som unngår veien opp til hjernen og heller klarer å finne de trange gatene ned til hjertet. Planen da var vel ikke at det skulle ende sånn det gjorde, men det gjorde det. Og det skjedde fort. Unnskyldninger, måten han fikk samvittigheten min til å sprenge på. 

Jeg kan ikke skrike det ut hvor mye jeg syntes han fortjener tidenes drittsekk-pris. Jeg kan ikke si hvem, hvor, hva, eller når. Alt jeg kan for å få det ut er å skrive det her, og det hjelper til en viss grad. Jeg bryr meg ikke så mye lenger om hans omdømme. Det får han ta på sin kappe, og det fortjener han. 
Det gjelder ikke bare den ene situasjonen heller. På grunn av han mistet jeg også min bestevenninne. Sviket var utrolig stort, fra hennes side. Han fikk meg til å hate han enda mer, det fikk meg til å se at alt han sa var bare ord han sikkert hadde fortalt en haug med jenter før meg.
Jeg sitter faktisk og skammer meg når jeg skriver dette innlegget her. Er jeg oppmerksomhetssyk når jeg poster det her? Er jeg utrolig barnslig og teit som ikke kommer meg videre i livet? For det er også en beskjed man har fått... Man sitter igjen med mange vonde tanker om hele situasjonen, men kanskje mest om seg selv. For er jeg virkelig så dum som ikke klarer å legge det bak meg? Er det rart at jeg fortsatt tenker på det hver dag? At jeg husker hvert eneste møte, hvert eneste ord, hver eneste tekstmelding. Burde jeg bare legge det i glemmeboksen?

NEI. Det kan jeg ikke. Jeg kan aldri legge det bak meg, men jeg må bare leve med det. Jeg har jo gått videre med livet. Det er ganske stor forskjell på mitt liv da og nå. Og jeg ville ikke bytta det tilbake heller. Men dette har hjulpet meg til å bli enda sterkere, enda mer kritisk, enda mer forsiktig. Man stoler ikke lenger på hvem som helst, og man snur seg en gang ekstra for å se seg over skulderen. Dette både til det positive og negative. Jeg mener med hånden på hjertet at ingen har rett til å uttale seg om noe slikt med mindre du har vært i det selv. Alle takler tragedier på forskjellige måter, alle sørger på det settet de selv er bygd opp til. Jeg syns at ingen er i posisjon til å dømme deg og bestemme når i livet du skal ha kommet deg videre. 

En annen grunn til at jeg poster dette er fordi at jeg vet det er mange der ute som meg. Mange som sitter igjen med samme tanker og vonde minner fra abort, spontanabort, svik, tap av vennskap osv. Det er lov å være lei seg, det er lov å være sint, og det så lenge du absolutt vil! Ingen bestemmer eller styrer over følelsene dine, og det skal du ikke glemme! Hvis noen ber deg skjerpe deg eller be deg til helvete om å komme deg videre, så burde du heller be de ta en titt på seg selv. Og kanskje dette er mennesker du faktisk ikke trenger i livet ditt? Dette var også noe jeg fant ut bare for et par uker siden. Når jeg fikk den setningen slengt i trynet innså jeg endelig at denne personen ikke har noe i livet mitt å gjøre. Denne personen skal ikke få noe glede av mine oppturer eller nedturer, hun skal ikke få styre min sorg eller mitt sinne. Da er det bare å be disse herlige menneskene om å ta seg en bolle, mens de sitter på sidelinjen og spyr av den lykken du oser av deg fordi du endelig klarte å legge fra deg de eller den som faktisk var med på å gjøre sorgen og tapet ditt enda verre. 
Stå opp for deg selv, og ikke la haterne styre hva du ytrer deg om. Om det så er at du blogger om det, eller skriker det ut på en bar en torsdag-kveld etter for mange tequila! 

Du er verdt mer når du er lykkelig.



#PAUSE



  • Skrevet 17.11.2015- klokken 15:03 i Livet

Nå har jeg vært ufattelig opptatt i det siste... På en måte. Jeg har venta lenge på å bli ordentlig frisk, men det sitter i meg enda. Jeg fikk beskjed om at jeg hadde en infeksjon i kroppen og skulle eta paracet. Har blitt mye bedre da, det skal sies. Klarte også å forslå ryggen ganske hardt på trening, så der har vi det også.

MEN, siden sist har jeg faktisk fått meg jobb! Hipp hurra for det! På BR-leker, Gulskogen. Starter neste mandag, så det blir nok en ufattelig stressende jul. Praksis fikk jeg også bestått med glans, selv om jeg var syk i hvert fall halve tiden. 
Jeg har også brukt tid på å male. Jepp, du leste riktig. M ble endelig med på planene mine om å stæshe opp i leiligheten slik at jeg også kan føle litt mer tilhørighet, ettersom jeg forsåvidt bor her jeg også. Bilder av resultater kommer når jeg får rota meg til å gjøre det ferdig.

Det skjedde også noe helt ubegripelig fredag som var, og jeg tror alle skjønner hva jeg snakker om. Vi lå på sofaen til langt på natt for å følge med, for å se om det tok slutt. Alle følelsene mine fra 22. juli kom tilbake. Det var så nært, det var så jævli. Lørdagen var vi i Oslo, og jeg følte meg veldig utrygg. Det å være i en så stor folkemengde, det å se mennesker sitte ute og drikke øl. Jeg var rett og slett livredd, og det er jeg enda. Jeg gleder meg ikke like mye til å dra til London nå, som jeg har gjort tidligere. Ikke minst at vi skal se en fotballkamp, med et lag med en hel haug franske spillere. Jeg tror dette bare er begynnelsen på 3. verdenskrig. Alt mennesker klarer å gjøre er å hate, og alt handler også om penger og makt. Det er mange spekulasjoner rundt det her, og jeg orker egentlig ikke tenke så mye på det, eller uttale meg mer. Uskyldige mennesker blir drept overalt, av både IS, og andre store makter fordi man bare skal ta igjen på hverandre. Det gjør meg rett og slett kvalm. Ingenting er verdt noe lengre.

Verden trenger å skjerpe seg og våkne opp. Vi vil ikke ha det sånn her, og jeg er ikke klar for å dø helt enda!



SAKLIG USAKLIGHET

Noe i meg fikk lyst til å gå ut i regnet, sette meg på første buss og hoppe av i Drammen. Jeg fikk lyst til å gå bort til fontena, klatre opp og ta meg til rette oppi båten. Jeg vil skrike ut hvor forbanna lei jeg er alle disse feigingene jeg er nødt til å leve med. Alle jeg må snakke med, diskutere med hver eneste dag. Hadde jeg gjort det hadde jeg vel fått meg en fin plass på cella, for selvom dette er et fritt land, blir man sett på som en regelrett gærning om man hadde gjort noe sånt. Alle mener noe, og mange tør å ytre seg - på sosiale medier. For ja, det er lett å slenge med kjeften når ingen kan komme å slappe deg i fjeset etter du har ytret deg. Men hvem er jeg til å snakke om ytringsfrihet når jeg selv blir så provosert, og kaller alle feiginger? Det sier vel bare at jeg også er en som ikke aksepterer at noen får si sin mening. Men nei, jeg vil si at jeg prøver å melde meg inn i en saklig debatt, noe jeg har prøvd å gjøre hele veien i de diskusjonene jeg har valgt å kaste meg med på. Mange har jeg bare droppet å kommentere på, rett og slett fordi jeg ikke orker. Jeg orker ikke piss fra mennesker som ikke engang har giddi å tatt fram en religionsbok, eller gidder å bli kjent med en muslim, eller hindu, eller en kristen for den slags skyld, men som klarer å legge så mye skyld på uskyldige mennesker. 

"De kommer hit for å ta alle pengene våre, jobbene våre, kjærestene våre." Hva faen veit vel du? Jeg veit kanskje like lite som deg, men hvem var det som oppdro deg til å være rasist? Hvem oppdro deg til å se ned på en tre år gammel jente som må kjempe for livet sitt, som egentlig burde fått lov å ha en ordentlig seng å sove i, med en trygg arm rundt seg som forteller at alt skal gå bra? Jeg er lei av å være saklig. Jeg er lei av å holde meg i skinnet i denne debatten og diskusjonen. FOR DERE ER NOEN FORBANNA FEIGINGER! Hva vet vel du om alle er muslimer? Hva vet vel du hva ISLAM egentlig står for? Har du noen gang tatt deg tid til å i det hele tatt lese litt fakta? Har du noen gang vært i et land hvor de faktisk praktiserer Islam slik det ble bygget opp til å være?

La oss snakke litt om kristendommen. Hadde alle disse flyktningene vært super-kristne, hadde du åpna kjeften din om religion da? Ja, ville mange kanskje sagt, men jeg vet at det ikke nødvendigvis er sant. I alle religioner har man de som er veldig ortodokse, de som drar strikken veldig langt. Som regel er det det vi ser og får høre om. Kvinneundertrykkelse, terror osv. MEN, vil du si at du lever i et samfunn hvor dette ikke finner sted uavhengig av religion? Tenk deg godt om nå. Lever ikke vi i et mannsdominerende samfunn? La meg ta deg tilbake til en av mine favorittlåter; "Hva er undertrykkende, slør eller miniskjørt?" Hvilken sannhet ser du i dette? Jeg ser i hvert fall at alt samfunnet vårt handler om er sommerkroppen, minst mulig klær, mest mulig pupper og sminke, tinder, you name it. Er ikke det undertrykkende og mannsdominert? Jeg kan vel også si at vi jenter er eksperter på å trykke hverandre ned også. Men, hva sier det om visse mennesker når de fleste blir kjente den dag i dag fordi de har en snapchatkonto hvor de legger ut bare nudes, og filmer av at de faktisk onanerer osv. Hvor hvem som helst kan se dette. Jeg burde ikke føle meg trua, men det gjør jeg. Vil jeg at kjæresten min skal sitte å se på dette? Overhodet ikke. Skammer jeg meg fordi det finnes så lite moral i dette samfunnet? Ja, det gjør jeg absolutt. Jeg ser mennesker som jobber livet av seg for å få seg en jobb, for å tjene nok til å bare ha et sted å bo. Barn som ikke engang kan gå i bursdag fordi mamma ikke har penger nok til en gave. Mennesker som ikke har bestemt sin sjebne i denne verden. Får de hjelp? Nei. Men vi kan øse ut med penger og sponsoravtaler til 13 år gamle jenter som viser seg nakne på internett, slik at gamle griser kan sitte å kose seg. Så ikke kom å fortell meg at muslimer behandler kvinnene sine så jævli repsektløst når det vi gjør med de er enda verre. Jeg vil heller at kjæresten min skal be meg ta på en høyhalset genser når vi går ut, slik at ingen skal se på puppene mine, enn at han hadde bedt meg ta på den korteste kjolen jeg har slik at alle kunne sett på meg og klådd som de ville. 

Jeg vet om flere som er nede på Lesvos. Som står å prøver å få liv i barn og voksne som de har plukket opp av vannet. Hvor redningsselskaper, de vi stoler mest på, bare svikter og trekker seg unna. De alle gir penger til. Wow, jeg vet ikke i hvilken stor grad jeg vil leve mer selv. For dette er kvalmt og forkastelig. 
Når det er sagt er ikke jeg heller for at vi skal slippe inn alt som er, for det er mye rart der ute. Men hey, det er jævli mye dritt innafor disse grensene også hvis du ikke har fått det med deg? Jeg har hørt om interne saker av sikre kilder, om saker som ikke når dagens lys. Bare fordi du er høyt oppe i systemet kan ingen komme å ta deg. Hva er det for et rettferdig samfunn? Jeg har mange venner som sitter høyt oppe i systemet, og de ville aldri falt meg inn å utnytte dette til min egen fordel. 

Men så er det ikke rettferdig å legge ned skoler for å få asylmottak heller. Eller ta penger fra barnehager og andre steder slik at vi skal ha råd til å ha flyktninger her. Men der kommer politikken inn? Hva skjer egentlig bak de veggene på stortinget? Sitter de og ruser seg alle sammen, og trekker lodd? For ja det er akkurat sånn det ser ut. Og igjen til alle dere feiginger der ute, ikke sluk alt du leser, ikke tru på alle bildene du ser. For seriøst, hva vet vel du? Og det er ikke slik at flyktningene rømmer fordi de ikke har penger, veldig mange har de flotte bilene i hjemlandet sitt, mange hadde det kanskje veldig bra. Og herregud er det så overraskende at de har en mobiltelefon eller to? DE RØMMER FORDI DET ER KRIG, DE BLIR FORFULGT, JAGD OG DREPT! Våkn opp litt her a....

En ting som er godt å se er alle forbildene våre, skuespillere, artister, tv-kjendiser. De står opp, de forteller sannheten og setter det på spissen. Hør etter. Ta deg tid og tenk deg om. Karpe Diem har alltid vært mine helter. Låtene deres passer til en hver situasjon jeg føler jeg har stått fast i gjennom livet. Nå har de endelig sluppet tre låter til, med sterke tekster og videoer. Her får du se og høre sannheten, bare ved å trykke på bildet. Kanskje du får åpnet øynene dine du også?

bilde hentet fra Karpe Diem på facebook//


Vi blir alle født like mye verdt. Det er bare en haug med idioter som klarer å forme oss til roboter. 



KJÆRE JULENISSEN...



  • Skrevet 04.11.2015- klokken 15:22 i Livet

Sjukemeldt. Hater det ordet. Men sånn er det nå alikevel innimellom, og typisk min flaks akkurat i slutten av praksisperioden min. Så hva skal man gjøre, annet enn å tygge paracet og ligge på soffan? Jo nemlig, det er jo snart jul. Jeg elsker jul mer enn mye annet, i motsetning til den andre parten i huset her. Det veit jeg av erfaring at det blir mye diskusjoner og kranglinger om, men jeg får vel som regel vilja mi uansett. Siden det er så mye fint å ønske seg til jul satte jeg meg ned for å drømme meg litt bort. Vi sier alltid at "næ, veit ikke hva jeg ønsker meg til jul i år jeg.... Men, så er vi like flinke til å klage over julegavene etterpå. Så jeg har bestemt meg for at jeg iallefall kan gi noen ønsker for å gjøre det enklere for alle sammen, og slik at jeg har noe spennende å gjøre.

Jeg har for det meste sjekket ut interiør-ting. Man blir passe gal av å bo i en ungkarsbolig, så det klør i fingrene etter å få stæshet litt opp her. Vel, jeg kan jo ikke si at jeg ikke alt har gjort det, men det er aldri nok! Siden mye her er svart og hvitt fra før, tenkte jeg at det å kjøre den stilen er ganske kult. På kremmerhuset fant jeg noen godsaker som jeg rett og slett ELSKET:


Kurv Geo, Gul, stor 159,-                           Krus retro, hvit 29,- x 4                         Putetrekk 29,- 







Sjakkbrikke, konge 129,-                              Sjakkbrikke, dronning 129,-                        Ananas, 199,-


Ah hvor kult er det ikke sier nå jeg. Så til dere som har planer om å skjemme meg bort til jul, så ønsker jeg meg dette! 



#DEG+MEG



  • Skrevet 03.11.2015- klokken 21:50 i Livet

Skal bare skryte litt av at jeg endelig fikk M på kroken og huka han godt fast. Endelig kan jeg rope ut til hele universet at han er min og bare min. Jeg trodde aldri tålmodigheten min ville holde, men noe i meg ville ikke helt gi opp håpet. Jeg hadde rett jeg. Og nå er jeg lykkeligere enn noensinne! Det har snart gått et år siden vi møttes, og hoy som tiden har flydd ifra oss. Men jeg må si det har vært et innholdsrikt år på godt og vondt. Nå skal jeg bare nyte, og glede meg til tiden fremover.





#SYT



  • Skrevet 28.10.2015- klokken 13:25 i Livet

Mandag uke 43 startet jeg i praksis. Jeg har vært utrolig heldig med praksisplass, og fikk akkurat den barnehagen jeg ønsket meg. Vi er kun to som har praksis der, på hver vår avdeling og med hver vår praksislærer. Og jeg må bare si wow. Vi har blitt tatt så godt imot, og vi skjønte fort at dette ikke var noe å grue seg til. Ped møter, personalmøter, alt har gått så fint! Jeg har fått gjennomført aktiviteter, som også ble veldig vellykka.
Barna er så tillitsfulle selvom de er så små. Jeg har 1-2 åringer og det er fantastisk. Det å komme inn på morgenen, halvtrøtt, og møte to små armer som kommer løpende mot deg; det er det som får deg til å innse hvorfor du faktisk gjør det her! All latteren. All omsorgen. All anerkjennelsen. 

Jeg har vært syk i noen uker nå, ikke det at det blir noe bedre. Jeg er på 2. dagen hjemme fra praksis, noe som er ufattelig kjipt på alle måter! Ingenting er på stell, og jeg håper det kommer seg fort! Jeg kjenner det langt oppe i halsen og hodet mitt sprenger snart. Om natta er det hosting, mareritt, og altfor varmt. Typisk at det kom nå.
Jeg var så godt i gang, men jeg skal ikke la dette stoppe meg. Det eneste er at jeg må ta igjen disse to dagene senere. Men det er så mye jeg vil gjøre, jeg blir så rastløs, men kroppen bare streiker. Når kropp og sinn ikke henger sammen, som ofte skjer, da blir jeg gal. 
Jeg ender alltid opp med å ligge på soffan og se på serier. Nå har jeg selvfølgelig begynt på american horror story, noe jeg vet ikke er bra for meg siden jeg er livredd og får mareritt. Noe jeg også gjorde i natt. MEN, jeg klarer jo ikke slutte heller, man får jo hekta. 

I tillegg føler jeg at jeg blir mer og mer slapp, og skrumper inn som en rosin her jeg sitter i et røykfylt rom. Han under oss røyker hele tiden, og det stinker over alt. I hvertfall hos oss og i gangen. Alt vi har kommet frem til er at det er noe galt med vår kjøkkenvifte. KØDDER DERE MED MEG ELLER? Hvordan kan vår kjøkkenvifte påvirke at det stinker her 24 timer i døgnet. Det er tåkete her inne. Alle klær lukter røyk. Ja, vi kan godt få noen til å sjekke om det er noe galt i vår leilighet, men hvordan skal han få sjekket det? Hva hvis det er en lekkasje inni veggen? Skal vi rive opp alt da eller? På egenhånd? Jeg gir meg over. Det er helt sjukt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger, for nå har jeg kjempa så utrolig hardt! SÅ hvis noen har noe som helst forslag tar jeg de imot med åpne armer!

 

TO STREKER

Noen ganger kommer man over ting som drar deg tilbake til steder du skulle ønske var glemt. Følelser du håpet du aldri skulle kjenne på igjen. Tankene. Valgene du tok, som gjorde at livet er som det er, og ikke ble noe helt annet. Man vet med seg selv at det var det riktige å gjøre, og at ja, jeg er lykkelig nå. Men følelsen og smerten sitter igjen. Jeg tenker på den smerten ofte, håper at jeg slipper å gå gjennom den igjen. På en måte er det et valg jeg kan ta, på en måte ikke. For noen ganger vet man ikke hva som skjer, akkurat som den gangen. Jeg klarer ikke se for meg hvordan livet hadde vært nå, om det ikke hadde gått som det gjorde. Jeg hadde i hvert fall ikke sittet her. Jeg hadde ikke studert for å bli barnehagelærer. Mest sannsynlig hadde jeg kanskje vært på vei for å hente en liten gutt eller jente i barnehagen. 

Dette er første gangen jeg skriver direkte om akkurat det her. Det er over et og et halvt år siden. 13. august hadde jeg muligens hatt en ettåring. Jeg skulle aldri skrive åpent om det her, og jeg har skammet meg for det også. Selvom jeg er en kjemper for kvinners rettigheter til abort, og jeg har skrevet lange tekster om det, så har jeg aldri skrevet om meg selv, eller fortalt hva jeg følte, og fortsatt føler. 

Tiden kunne ikke gått mer seint. Du har tisset på en pinne, og det er denne som skal avgjøre hele livet ditt. Når ventetiden er over, ser du to streker på displayet. Etterfulgt av 3-5 uker. Den følelsen er noe jeg ikke lenger kan beskrive. 

Det er fortsatt tabu. Jeg kjenner det på hele kroppen. Jeg mistet mitt barn, men jeg hadde valgt abort før jeg visste at det var borte. Det gjorde på en måte alt litt lettere, samtidig vanskeligere. Hvor vondt hadde det gjort om jeg hadde valgt å beholde det? Jeg kan med hånden på hjertet si at det var det jeg ville. Jeg ville ha mitt barn, som var 11 og en halv uke gammelt.
Når man ender opp gravid, er det som regel to personer involvert. Det blir det også når avgjørelsen skal tas. Jeg ble overkjørt. Jeg var svak og sårbar, og ble rett og slett overkjørt. Det er slik jeg ser det nå. Jeg forstår situasjonen, og det var det beste for meg også. Eller var det? Det var det jeg ble fortalt. Midt i et studie, vi var ikke en gang sammen. Jeg hadde hele livet foran meg. Hadde jeg ikke hatt det uansett?

Jeg er avhengig av å ha barn rundt meg, og jeg er så heldig som får det også, via jobb og utdannelse. Ikke minst familie. Det går ikke et sekund uten at jeg tenker tilbake. Tenker på følelsen av at noe vokser inne i deg som en dag skal bli noe mer. Jeg vil si at det å kunne få barn er den største gevinsten jeg kan få her i livet. Jeg kan knapt vente til jeg har mine egne smårollinger løpende rundt. Samtidig er jeg livredd. Selv om jeg tok et valg, så var det allerede dødt. Det døde av seg selv inne i magen min. Hva om det skjer igjen. Og igjen. Jeg har også laft stoffskifte og vet godt hvilke problemer dette også kan skape. Jeg merker at jeg er livredd. Jeg husker hvordan jeg taklet det sist, og det var at jeg rett og slett ikke taklet det.

Mareritt. Dårlig samvittighet. Sinne. Sorg. En dag av gangen. Det var tungt, og det var ikke alltid like lett å snakke om. Man føler seg dum ovenfor de som ikke kan få barn, man føler seg dum ovenfor de som valgte å få barn. Man smiler, mens man gråter innvendig. Noe av det verste var følelsen som kom når han skulle bli pappa igjen. Litt over et halvt år senere. Sorgen var stor. Var ikke mitt barn bra nok? Var ikke mitt barn like mye verdt å sette til liv? 
Da termin-dagen kom sleit jeg enormt. 13. august 2014. Jeg kunne hatt en liten klump i armene mine. Jeg var helt sikker på at det var en jente, hun skulle hete Ylva. 

Selv om det jeg vil mest er å få meg en liten tass eller ei lita tulle, vet jeg at det ikke er tiden for det akkurat nå. Og alt jeg kan er å glede meg til det skjer. Jeg er veldig lykkelig med det jeg har og mulighetene jeg har fått den dag i dag. Jeg har M, som er fantastisk, og jeg har skolen. Jeg vet at min dag kommer igjen, det håper jeg. Jeg har lest flere artikler i det siste hvor man ikke skal spørre kvinner om det snart er på tide med barn, fordi man ikke nødvendigvis vet hva de har i bagasjen. Dette er noe jeg faktisk er helt enig i. Noen vil faktisk bare rett og slett ikke ha barn også. For meg er det veldig fjernt, men jeg mener at hvert enkelt individ skal få bestemme over sin egen kropp, i lik grad som at de som vil ta abort skal få hjelp til dette uansett hvilke religion eller livssyn du har. 

I tillegg skal man ha lov til å være åpen om det, man skal få lov å føle det man gjør uten å bli dømt av et helt samfunn. Vi burde bli mer åpne, og støtte og hjelpe hverandre i motsetning til å gjemme bort alt det vi ikke vil ha frem i lyset.





SKAPENDE TANKER



  • Skrevet 09.10.2015- klokken 15:07 i Livet

De to siste dagene har jeg følt meg overnaturlig inspirert, og jeg kjenner det klør i fingrene etter å skape noe. Deilig å endelig kjenne litt på den følelsen igjen, i tillegg til at det er store muligheter for hjemmelagde julegaver i år. Kreativiteten kom snikende på meg etter jeg var å besøkte praksis-barnehagen min i går. Jeg gruet meg veldig for praksisen helt fram til jeg dro derfra i går, nå gleder meg meg masse, og vet at dette er noe jeg kommer til å naile! Jeg har allerede en plan på hvilke aktiviteter jeg vil gjøre med barna, og da kom resten av ideene på kjøpet. 

Eneste kjipe nå, midt oppi min kreative prosess, er selvfølgelig at jeg har blitt sjuk over natta! En uke før praksis, som er ganske typisk min flaks. Ser ut som en liten forkjølelse, men bank i bordet for det! Det er heldigvis helg nå, endelig, så muligheten for å slappe av burde vel være stor. Veit i hvert fall at jeg gleder meg til å passe to nydelige nevøer i morgen.

Hva skal du i helgen?



 

Les mer i arkivet » November 2017 » Oktober 2017 » August 2017